Løs for x
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
x = \frac{5}{3} = 1\frac{2}{3} \approx 1,666666667
Graf
Spørrelek
Polynomial
6 { x }^{ 2 } -19x+15 = 0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-19 ab=6\times 15=90
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx+15. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-90 -2,-45 -3,-30 -5,-18 -6,-15 -9,-10
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 90.
-1-90=-91 -2-45=-47 -3-30=-33 -5-18=-23 -6-15=-21 -9-10=-19
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=-9
Løsningen er paret som gir Summer -19.
\left(6x^{2}-10x\right)+\left(-9x+15\right)
Skriv om 6x^{2}-19x+15 som \left(6x^{2}-10x\right)+\left(-9x+15\right).
2x\left(3x-5\right)-3\left(3x-5\right)
Faktor ut 2x i den første og -3 i den andre gruppen.
\left(3x-5\right)\left(2x-3\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-5 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{5}{3} x=\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-5=0 og 2x-3=0.
6x^{2}-19x+15=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{\left(-19\right)^{2}-4\times 6\times 15}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, -19 for b og 15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-4\times 6\times 15}}{2\times 6}
Kvadrer -19.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-24\times 15}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{361-360}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger 15.
x=\frac{-\left(-19\right)±\sqrt{1}}{2\times 6}
Legg sammen 361 og -360.
x=\frac{-\left(-19\right)±1}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 1.
x=\frac{19±1}{2\times 6}
Det motsatte av -19 er 19.
x=\frac{19±1}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{20}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±1}{12} når ± er pluss. Legg sammen 19 og 1.
x=\frac{5}{3}
Forkort brøken \frac{20}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{18}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{19±1}{12} når ± er minus. Trekk fra 1 fra 19.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{18}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{5}{3} x=\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}-19x+15=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}-19x+15-15=-15
Trekk fra 15 fra begge sider av ligningen.
6x^{2}-19x=-15
Når du trekker fra 15 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{6x^{2}-19x}{6}=-\frac{15}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}-\frac{19}{6}x=-\frac{15}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}-\frac{19}{6}x=-\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{-15}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}-\frac{19}{6}x+\left(-\frac{19}{12}\right)^{2}=-\frac{5}{2}+\left(-\frac{19}{12}\right)^{2}
Del -\frac{19}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{19}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{19}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}=-\frac{5}{2}+\frac{361}{144}
Kvadrer -\frac{19}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}=\frac{1}{144}
Legg sammen -\frac{5}{2} og \frac{361}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{19}{12}\right)^{2}=\frac{1}{144}
Faktoriser x^{2}-\frac{19}{6}x+\frac{361}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{19}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{19}{12}=\frac{1}{12} x-\frac{19}{12}=-\frac{1}{12}
Forenkle.
x=\frac{5}{3} x=\frac{3}{2}
Legg til \frac{19}{12} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}