Løs for x
x = -\frac{5}{2} = -2\frac{1}{2} = -2,5
x = \frac{4}{3} = 1\frac{1}{3} \approx 1,333333333
Graf
Spørrelek
Polynomial
6 { x }^{ 2 } +7x-20=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=7 ab=6\left(-20\right)=-120
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 6x^{2}+ax+bx-20. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,120 -2,60 -3,40 -4,30 -5,24 -6,20 -8,15 -10,12
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -120.
-1+120=119 -2+60=58 -3+40=37 -4+30=26 -5+24=19 -6+20=14 -8+15=7 -10+12=2
Beregn summen for hvert par.
a=-8 b=15
Løsningen er paret som gir Summer 7.
\left(6x^{2}-8x\right)+\left(15x-20\right)
Skriv om 6x^{2}+7x-20 som \left(6x^{2}-8x\right)+\left(15x-20\right).
2x\left(3x-4\right)+5\left(3x-4\right)
Faktor ut 2x i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(3x-4\right)\left(2x+5\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-4 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{4}{3} x=-\frac{5}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-4=0 og 2x+5=0.
6x^{2}+7x-20=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-7±\sqrt{7^{2}-4\times 6\left(-20\right)}}{2\times 6}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 6 for a, 7 for b og -20 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-7±\sqrt{49-4\times 6\left(-20\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 7.
x=\frac{-7±\sqrt{49-24\left(-20\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-7±\sqrt{49+480}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -20.
x=\frac{-7±\sqrt{529}}{2\times 6}
Legg sammen 49 og 480.
x=\frac{-7±23}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 529.
x=\frac{-7±23}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{16}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±23}{12} når ± er pluss. Legg sammen -7 og 23.
x=\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{16}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{30}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-7±23}{12} når ± er minus. Trekk fra 23 fra -7.
x=-\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{-30}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{4}{3} x=-\frac{5}{2}
Ligningen er nå løst.
6x^{2}+7x-20=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
6x^{2}+7x-20-\left(-20\right)=-\left(-20\right)
Legg til 20 på begge sider av ligningen.
6x^{2}+7x=-\left(-20\right)
Når du trekker fra -20 fra seg selv har du 0 igjen.
6x^{2}+7x=20
Trekk fra -20 fra 0.
\frac{6x^{2}+7x}{6}=\frac{20}{6}
Del begge sidene på 6.
x^{2}+\frac{7}{6}x=\frac{20}{6}
Hvis du deler på 6, gjør du om gangingen med 6.
x^{2}+\frac{7}{6}x=\frac{10}{3}
Forkort brøken \frac{20}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\left(\frac{7}{12}\right)^{2}=\frac{10}{3}+\left(\frac{7}{12}\right)^{2}
Del \frac{7}{6}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{12}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{12} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}=\frac{10}{3}+\frac{49}{144}
Kvadrer \frac{7}{12} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}=\frac{529}{144}
Legg sammen \frac{10}{3} og \frac{49}{144} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{7}{12}\right)^{2}=\frac{529}{144}
Faktoriser x^{2}+\frac{7}{6}x+\frac{49}{144}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{12}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{529}{144}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{12}=\frac{23}{12} x+\frac{7}{12}=-\frac{23}{12}
Forenkle.
x=\frac{4}{3} x=-\frac{5}{2}
Trekk fra \frac{7}{12} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}