Løs for n
n = -\frac{33}{2} = -16\frac{1}{2} = -16,5
n=17
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2n^{2}-n=561
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
2n^{2}-n-561=0
Trekk fra 561 fra begge sider.
a+b=-1 ab=2\left(-561\right)=-1122
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2n^{2}+an+bn-561. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-1122 2,-561 3,-374 6,-187 11,-102 17,-66 22,-51 33,-34
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -1122.
1-1122=-1121 2-561=-559 3-374=-371 6-187=-181 11-102=-91 17-66=-49 22-51=-29 33-34=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-34 b=33
Løsningen er paret som gir Summer -1.
\left(2n^{2}-34n\right)+\left(33n-561\right)
Skriv om 2n^{2}-n-561 som \left(2n^{2}-34n\right)+\left(33n-561\right).
2n\left(n-17\right)+33\left(n-17\right)
Faktor ut 2n i den første og 33 i den andre gruppen.
\left(n-17\right)\left(2n+33\right)
Faktorer ut det felles leddet n-17 ved å bruke den distributive lov.
n=17 n=-\frac{33}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse n-17=0 og 2n+33=0.
2n^{2}-n=561
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
2n^{2}-n-561=0
Trekk fra 561 fra begge sider.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-4\times 2\left(-561\right)}}{2\times 2}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 2 for a, -1 for b og -561 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1-8\left(-561\right)}}{2\times 2}
Multipliser -4 ganger 2.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{1+4488}}{2\times 2}
Multipliser -8 ganger -561.
n=\frac{-\left(-1\right)±\sqrt{4489}}{2\times 2}
Legg sammen 1 og 4488.
n=\frac{-\left(-1\right)±67}{2\times 2}
Ta kvadratroten av 4489.
n=\frac{1±67}{2\times 2}
Det motsatte av -1 er 1.
n=\frac{1±67}{4}
Multipliser 2 ganger 2.
n=\frac{68}{4}
Nå kan du løse formelen n=\frac{1±67}{4} når ± er pluss. Legg sammen 1 og 67.
n=17
Del 68 på 4.
n=-\frac{66}{4}
Nå kan du løse formelen n=\frac{1±67}{4} når ± er minus. Trekk fra 67 fra 1.
n=-\frac{33}{2}
Forkort brøken \frac{-66}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
n=17 n=-\frac{33}{2}
Ligningen er nå løst.
2n^{2}-n=561
Bytt om sidene, slik at alle variabelledd er på venstre side.
\frac{2n^{2}-n}{2}=\frac{561}{2}
Del begge sidene på 2.
n^{2}-\frac{1}{2}n=\frac{561}{2}
Hvis du deler på 2, gjør du om gangingen med 2.
n^{2}-\frac{1}{2}n+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{561}{2}+\left(-\frac{1}{4}\right)^{2}
Del -\frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}-\frac{1}{2}n+\frac{1}{16}=\frac{561}{2}+\frac{1}{16}
Kvadrer -\frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
n^{2}-\frac{1}{2}n+\frac{1}{16}=\frac{4489}{16}
Legg sammen \frac{561}{2} og \frac{1}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(n-\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{4489}{16}
Faktoriser n^{2}-\frac{1}{2}n+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{4489}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-\frac{1}{4}=\frac{67}{4} n-\frac{1}{4}=-\frac{67}{4}
Forenkle.
n=17 n=-\frac{33}{2}
Legg til \frac{1}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}