Løs for x
x=\frac{\sqrt{14}-3}{5}\approx 0,148331477
x=\frac{-\sqrt{14}-3}{5}\approx -1,348331477
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
5x^{2}+6x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 5\left(-1\right)}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, 6 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 5\left(-1\right)}}{2\times 5}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-20\left(-1\right)}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-6±\sqrt{36+20}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger -1.
x=\frac{-6±\sqrt{56}}{2\times 5}
Legg sammen 36 og 20.
x=\frac{-6±2\sqrt{14}}{2\times 5}
Ta kvadratroten av 56.
x=\frac{-6±2\sqrt{14}}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{2\sqrt{14}-6}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{14}}{10} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{14}.
x=\frac{\sqrt{14}-3}{5}
Del -6+2\sqrt{14} på 10.
x=\frac{-2\sqrt{14}-6}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{14}}{10} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{14} fra -6.
x=\frac{-\sqrt{14}-3}{5}
Del -6-2\sqrt{14} på 10.
x=\frac{\sqrt{14}-3}{5} x=\frac{-\sqrt{14}-3}{5}
Ligningen er nå løst.
5x^{2}+6x-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
5x^{2}+6x-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
5x^{2}+6x=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
5x^{2}+6x=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{5x^{2}+6x}{5}=\frac{1}{5}
Del begge sidene på 5.
x^{2}+\frac{6}{5}x=\frac{1}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
x^{2}+\frac{6}{5}x+\left(\frac{3}{5}\right)^{2}=\frac{1}{5}+\left(\frac{3}{5}\right)^{2}
Del \frac{6}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{5}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{5} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}=\frac{1}{5}+\frac{9}{25}
Kvadrer \frac{3}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}=\frac{14}{25}
Legg sammen \frac{1}{5} og \frac{9}{25} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{5}\right)^{2}=\frac{14}{25}
Faktoriser x^{2}+\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{5}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{14}{25}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{5}=\frac{\sqrt{14}}{5} x+\frac{3}{5}=-\frac{\sqrt{14}}{5}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{14}-3}{5} x=\frac{-\sqrt{14}-3}{5}
Trekk fra \frac{3}{5} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}