Løs for x
x=-\frac{4}{5}=-0,8
x=2
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-6 ab=5\left(-8\right)=-40
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 5x^{2}+ax+bx-8. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-40 2,-20 4,-10 5,-8
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -40.
1-40=-39 2-20=-18 4-10=-6 5-8=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-10 b=4
Løsningen er paret som gir Summer -6.
\left(5x^{2}-10x\right)+\left(4x-8\right)
Skriv om 5x^{2}-6x-8 som \left(5x^{2}-10x\right)+\left(4x-8\right).
5x\left(x-2\right)+4\left(x-2\right)
Faktor ut 5x i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(x-2\right)\left(5x+4\right)
Faktorer ut det felles leddet x-2 ved å bruke den distributive lov.
x=2 x=-\frac{4}{5}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-2=0 og 5x+4=0.
5x^{2}-6x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}-4\times 5\left(-8\right)}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, -6 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-4\times 5\left(-8\right)}}{2\times 5}
Kvadrer -6.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36-20\left(-8\right)}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{36+160}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger -8.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{196}}{2\times 5}
Legg sammen 36 og 160.
x=\frac{-\left(-6\right)±14}{2\times 5}
Ta kvadratroten av 196.
x=\frac{6±14}{2\times 5}
Det motsatte av -6 er 6.
x=\frac{6±14}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{20}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±14}{10} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 14.
x=2
Del 20 på 10.
x=-\frac{8}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±14}{10} når ± er minus. Trekk fra 14 fra 6.
x=-\frac{4}{5}
Forkort brøken \frac{-8}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=2 x=-\frac{4}{5}
Ligningen er nå løst.
5x^{2}-6x-8=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
5x^{2}-6x-8-\left(-8\right)=-\left(-8\right)
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
5x^{2}-6x=-\left(-8\right)
Når du trekker fra -8 fra seg selv har du 0 igjen.
5x^{2}-6x=8
Trekk fra -8 fra 0.
\frac{5x^{2}-6x}{5}=\frac{8}{5}
Del begge sidene på 5.
x^{2}-\frac{6}{5}x=\frac{8}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
x^{2}-\frac{6}{5}x+\left(-\frac{3}{5}\right)^{2}=\frac{8}{5}+\left(-\frac{3}{5}\right)^{2}
Del -\frac{6}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{5}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{5} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}=\frac{8}{5}+\frac{9}{25}
Kvadrer -\frac{3}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}=\frac{49}{25}
Legg sammen \frac{8}{5} og \frac{9}{25} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{5}\right)^{2}=\frac{49}{25}
Faktoriser x^{2}-\frac{6}{5}x+\frac{9}{25}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{5}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{25}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{5}=\frac{7}{5} x-\frac{3}{5}=-\frac{7}{5}
Forenkle.
x=2 x=-\frac{4}{5}
Legg til \frac{3}{5} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}