Løs for x
x = \frac{3 \sqrt{21} + 3}{10} \approx 1,674772708
x=\frac{3-3\sqrt{21}}{10}\approx -1,074772708
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
5x^{2}-3x=9
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
5x^{2}-3x-9=9-9
Trekk fra 9 fra begge sider av ligningen.
5x^{2}-3x-9=0
Når du trekker fra 9 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 5\left(-9\right)}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, -3 for b og -9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 5\left(-9\right)}}{2\times 5}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-20\left(-9\right)}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+180}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger -9.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{189}}{2\times 5}
Legg sammen 9 og 180.
x=\frac{-\left(-3\right)±3\sqrt{21}}{2\times 5}
Ta kvadratroten av 189.
x=\frac{3±3\sqrt{21}}{2\times 5}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±3\sqrt{21}}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{3\sqrt{21}+3}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3\sqrt{21}}{10} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 3\sqrt{21}.
x=\frac{3-3\sqrt{21}}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3\sqrt{21}}{10} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{21} fra 3.
x=\frac{3\sqrt{21}+3}{10} x=\frac{3-3\sqrt{21}}{10}
Ligningen er nå løst.
5x^{2}-3x=9
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{5x^{2}-3x}{5}=\frac{9}{5}
Del begge sidene på 5.
x^{2}-\frac{3}{5}x=\frac{9}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
x^{2}-\frac{3}{5}x+\left(-\frac{3}{10}\right)^{2}=\frac{9}{5}+\left(-\frac{3}{10}\right)^{2}
Del -\frac{3}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{10}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{10} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{5}x+\frac{9}{100}=\frac{9}{5}+\frac{9}{100}
Kvadrer -\frac{3}{10} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{5}x+\frac{9}{100}=\frac{189}{100}
Legg sammen \frac{9}{5} og \frac{9}{100} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{10}\right)^{2}=\frac{189}{100}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{5}x+\frac{9}{100}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{10}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{189}{100}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{10}=\frac{3\sqrt{21}}{10} x-\frac{3}{10}=-\frac{3\sqrt{21}}{10}
Forenkle.
x=\frac{3\sqrt{21}+3}{10} x=\frac{3-3\sqrt{21}}{10}
Legg til \frac{3}{10} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}