Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}\approx -0,5+1,24498996i
x=-\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}\approx -0,5-1,24498996i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
5x^{2}+5x+9=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-5±\sqrt{5^{2}-4\times 5\times 9}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, 5 for b og 9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-5±\sqrt{25-4\times 5\times 9}}{2\times 5}
Kvadrer 5.
x=\frac{-5±\sqrt{25-20\times 9}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-5±\sqrt{25-180}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger 9.
x=\frac{-5±\sqrt{-155}}{2\times 5}
Legg sammen 25 og -180.
x=\frac{-5±\sqrt{155}i}{2\times 5}
Ta kvadratroten av -155.
x=\frac{-5±\sqrt{155}i}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{-5+\sqrt{155}i}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±\sqrt{155}i}{10} når ± er pluss. Legg sammen -5 og i\sqrt{155}.
x=\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}
Del -5+i\sqrt{155} på 10.
x=\frac{-\sqrt{155}i-5}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-5±\sqrt{155}i}{10} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{155} fra -5.
x=-\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}
Del -5-i\sqrt{155} på 10.
x=\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
5x^{2}+5x+9=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
5x^{2}+5x+9-9=-9
Trekk fra 9 fra begge sider av ligningen.
5x^{2}+5x=-9
Når du trekker fra 9 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{5x^{2}+5x}{5}=-\frac{9}{5}
Del begge sidene på 5.
x^{2}+\frac{5}{5}x=-\frac{9}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
x^{2}+x=-\frac{9}{5}
Del 5 på 5.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{9}{5}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-\frac{9}{5}+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=-\frac{31}{20}
Legg sammen -\frac{9}{5} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=-\frac{31}{20}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{31}{20}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{155}i}{10} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{155}i}{10}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{155}i}{10}-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}