Løs for x
x=\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}\approx 0,410497317
x=-\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}\approx -3,410497317
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\left(5x+15\right)x=7
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5 med x+3.
5x^{2}+15x=7
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5x+15 med x.
5x^{2}+15x-7=0
Trekk fra 7 fra begge sider.
x=\frac{-15±\sqrt{15^{2}-4\times 5\left(-7\right)}}{2\times 5}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 5 for a, 15 for b og -7 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-15±\sqrt{225-4\times 5\left(-7\right)}}{2\times 5}
Kvadrer 15.
x=\frac{-15±\sqrt{225-20\left(-7\right)}}{2\times 5}
Multipliser -4 ganger 5.
x=\frac{-15±\sqrt{225+140}}{2\times 5}
Multipliser -20 ganger -7.
x=\frac{-15±\sqrt{365}}{2\times 5}
Legg sammen 225 og 140.
x=\frac{-15±\sqrt{365}}{10}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{\sqrt{365}-15}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-15±\sqrt{365}}{10} når ± er pluss. Legg sammen -15 og \sqrt{365}.
x=\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}
Del -15+\sqrt{365} på 10.
x=\frac{-\sqrt{365}-15}{10}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-15±\sqrt{365}}{10} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{365} fra -15.
x=-\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}
Del -15-\sqrt{365} på 10.
x=\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
\left(5x+15\right)x=7
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5 med x+3.
5x^{2}+15x=7
Bruk den distributive lov til å multiplisere 5x+15 med x.
\frac{5x^{2}+15x}{5}=\frac{7}{5}
Del begge sidene på 5.
x^{2}+\frac{15}{5}x=\frac{7}{5}
Hvis du deler på 5, gjør du om gangingen med 5.
x^{2}+3x=\frac{7}{5}
Del 15 på 5.
x^{2}+3x+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{7}{5}+\left(\frac{3}{2}\right)^{2}
Del 3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{7}{5}+\frac{9}{4}
Kvadrer \frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+3x+\frac{9}{4}=\frac{73}{20}
Legg sammen \frac{7}{5} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{73}{20}
Faktoriser x^{2}+3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{73}{20}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{365}}{10} x+\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{365}}{10}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{365}}{10}-\frac{3}{2}
Trekk fra \frac{3}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}