Løs for x
x=\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}\approx 2,072330189
x=-\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}\approx -1,072330189
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x\times 9\left(x-1\right)=80
Multipliser begge sider av ligningen med 8.
36x\left(x-1\right)=80
Multipliser 4 med 9 for å få 36.
36x^{2}-36x=80
Bruk den distributive lov til å multiplisere 36x med x-1.
36x^{2}-36x-80=0
Trekk fra 80 fra begge sider.
x=\frac{-\left(-36\right)±\sqrt{\left(-36\right)^{2}-4\times 36\left(-80\right)}}{2\times 36}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 36 for a, -36 for b og -80 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-36\right)±\sqrt{1296-4\times 36\left(-80\right)}}{2\times 36}
Kvadrer -36.
x=\frac{-\left(-36\right)±\sqrt{1296-144\left(-80\right)}}{2\times 36}
Multipliser -4 ganger 36.
x=\frac{-\left(-36\right)±\sqrt{1296+11520}}{2\times 36}
Multipliser -144 ganger -80.
x=\frac{-\left(-36\right)±\sqrt{12816}}{2\times 36}
Legg sammen 1296 og 11520.
x=\frac{-\left(-36\right)±12\sqrt{89}}{2\times 36}
Ta kvadratroten av 12816.
x=\frac{36±12\sqrt{89}}{2\times 36}
Det motsatte av -36 er 36.
x=\frac{36±12\sqrt{89}}{72}
Multipliser 2 ganger 36.
x=\frac{12\sqrt{89}+36}{72}
Nå kan du løse formelen x=\frac{36±12\sqrt{89}}{72} når ± er pluss. Legg sammen 36 og 12\sqrt{89}.
x=\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}
Del 36+12\sqrt{89} på 72.
x=\frac{36-12\sqrt{89}}{72}
Nå kan du løse formelen x=\frac{36±12\sqrt{89}}{72} når ± er minus. Trekk fra 12\sqrt{89} fra 36.
x=-\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}
Del 36-12\sqrt{89} på 72.
x=\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x\times 9\left(x-1\right)=80
Multipliser begge sider av ligningen med 8.
36x\left(x-1\right)=80
Multipliser 4 med 9 for å få 36.
36x^{2}-36x=80
Bruk den distributive lov til å multiplisere 36x med x-1.
\frac{36x^{2}-36x}{36}=\frac{80}{36}
Del begge sidene på 36.
x^{2}+\left(-\frac{36}{36}\right)x=\frac{80}{36}
Hvis du deler på 36, gjør du om gangingen med 36.
x^{2}-x=\frac{80}{36}
Del -36 på 36.
x^{2}-x=\frac{20}{9}
Forkort brøken \frac{80}{36} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{20}{9}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{20}{9}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{89}{36}
Legg sammen \frac{20}{9} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{89}{36}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{89}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{89}}{6} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{89}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{89}}{6}+\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}