Løs for x
x=\frac{4\sqrt{46}-1}{49}\approx 0,533251427
x=\frac{-4\sqrt{46}-1}{49}\approx -0,574067754
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
49x^{2}+2x-15=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 49\left(-15\right)}}{2\times 49}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 49 for a, 2 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 49\left(-15\right)}}{2\times 49}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-196\left(-15\right)}}{2\times 49}
Multipliser -4 ganger 49.
x=\frac{-2±\sqrt{4+2940}}{2\times 49}
Multipliser -196 ganger -15.
x=\frac{-2±\sqrt{2944}}{2\times 49}
Legg sammen 4 og 2940.
x=\frac{-2±8\sqrt{46}}{2\times 49}
Ta kvadratroten av 2944.
x=\frac{-2±8\sqrt{46}}{98}
Multipliser 2 ganger 49.
x=\frac{8\sqrt{46}-2}{98}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±8\sqrt{46}}{98} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 8\sqrt{46}.
x=\frac{4\sqrt{46}-1}{49}
Del -2+8\sqrt{46} på 98.
x=\frac{-8\sqrt{46}-2}{98}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±8\sqrt{46}}{98} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{46} fra -2.
x=\frac{-4\sqrt{46}-1}{49}
Del -2-8\sqrt{46} på 98.
x=\frac{4\sqrt{46}-1}{49} x=\frac{-4\sqrt{46}-1}{49}
Ligningen er nå løst.
49x^{2}+2x-15=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
49x^{2}+2x-15-\left(-15\right)=-\left(-15\right)
Legg til 15 på begge sider av ligningen.
49x^{2}+2x=-\left(-15\right)
Når du trekker fra -15 fra seg selv har du 0 igjen.
49x^{2}+2x=15
Trekk fra -15 fra 0.
\frac{49x^{2}+2x}{49}=\frac{15}{49}
Del begge sidene på 49.
x^{2}+\frac{2}{49}x=\frac{15}{49}
Hvis du deler på 49, gjør du om gangingen med 49.
x^{2}+\frac{2}{49}x+\left(\frac{1}{49}\right)^{2}=\frac{15}{49}+\left(\frac{1}{49}\right)^{2}
Del \frac{2}{49}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{49}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{49} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{49}x+\frac{1}{2401}=\frac{15}{49}+\frac{1}{2401}
Kvadrer \frac{1}{49} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{49}x+\frac{1}{2401}=\frac{736}{2401}
Legg sammen \frac{15}{49} og \frac{1}{2401} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{49}\right)^{2}=\frac{736}{2401}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{49}x+\frac{1}{2401}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{49}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{736}{2401}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{49}=\frac{4\sqrt{46}}{49} x+\frac{1}{49}=-\frac{4\sqrt{46}}{49}
Forenkle.
x=\frac{4\sqrt{46}-1}{49} x=\frac{-4\sqrt{46}-1}{49}
Trekk fra \frac{1}{49} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}