Løs for x
x=-\frac{1}{3}\approx -0,333333333
x=0
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4-2x^{2}-\frac{2}{3}x=4
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
4-2x^{2}-\frac{2}{3}x-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
-2x^{2}-\frac{2}{3}x=0
Trekk fra 4 fra 4 for å få 0.
x\left(-2x-\frac{2}{3}\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=-\frac{1}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og -2x-\frac{2}{3}=0.
4-2x^{2}-\frac{2}{3}x=4
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
4-2x^{2}-\frac{2}{3}x-4=0
Trekk fra 4 fra begge sider.
-2x^{2}-\frac{2}{3}x=0
Trekk fra 4 fra 4 for å få 0.
x=\frac{-\left(-\frac{2}{3}\right)±\sqrt{\left(-\frac{2}{3}\right)^{2}}}{2\left(-2\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -2 for a, -\frac{2}{3} for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-\frac{2}{3}\right)±\frac{2}{3}}{2\left(-2\right)}
Ta kvadratroten av \left(-\frac{2}{3}\right)^{2}.
x=\frac{\frac{2}{3}±\frac{2}{3}}{2\left(-2\right)}
Det motsatte av -\frac{2}{3} er \frac{2}{3}.
x=\frac{\frac{2}{3}±\frac{2}{3}}{-4}
Multipliser 2 ganger -2.
x=\frac{\frac{4}{3}}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{2}{3}±\frac{2}{3}}{-4} når ± er pluss. Legg sammen \frac{2}{3} og \frac{2}{3} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=-\frac{1}{3}
Del \frac{4}{3} på -4.
x=\frac{0}{-4}
Nå kan du løse formelen x=\frac{\frac{2}{3}±\frac{2}{3}}{-4} når ± er minus. Trekk fra \frac{2}{3} fra \frac{2}{3} ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
x=0
Del 0 på -4.
x=-\frac{1}{3} x=0
Ligningen er nå løst.
4-2x^{2}-\frac{2}{3}x=4
Kombiner -x^{2} og -x^{2} for å få -2x^{2}.
-2x^{2}-\frac{2}{3}x=4-4
Trekk fra 4 fra begge sider.
-2x^{2}-\frac{2}{3}x=0
Trekk fra 4 fra 4 for å få 0.
\frac{-2x^{2}-\frac{2}{3}x}{-2}=\frac{0}{-2}
Del begge sidene på -2.
x^{2}+\left(-\frac{\frac{2}{3}}{-2}\right)x=\frac{0}{-2}
Hvis du deler på -2, gjør du om gangingen med -2.
x^{2}+\frac{1}{3}x=\frac{0}{-2}
Del -\frac{2}{3} på -2.
x^{2}+\frac{1}{3}x=0
Del 0 på -2.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}=\left(\frac{1}{6}\right)^{2}
Del \frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{1}{36}
Kvadrer \frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{1}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{6}=\frac{1}{6} x+\frac{1}{6}=-\frac{1}{6}
Forenkle.
x=0 x=-\frac{1}{3}
Trekk fra \frac{1}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}