Løs for x
x=\frac{1}{2}=0,5
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-8x+12-9=0
Trekk fra 9 fra begge sider.
4x^{2}-8x+3=0
Trekk fra 9 fra 12 for å få 3.
a+b=-8 ab=4\times 3=12
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 4x^{2}+ax+bx+3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,-12 -2,-6 -3,-4
Siden ab er positiv, a og b har samme fortegn. Siden a+b er negativ, er både a og b negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt 12.
-1-12=-13 -2-6=-8 -3-4=-7
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=-2
Løsningen er paret som gir Summer -8.
\left(4x^{2}-6x\right)+\left(-2x+3\right)
Skriv om 4x^{2}-8x+3 som \left(4x^{2}-6x\right)+\left(-2x+3\right).
2x\left(2x-3\right)-\left(2x-3\right)
Faktor ut 2x i den første og -1 i den andre gruppen.
\left(2x-3\right)\left(2x-1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{3}{2} x=\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-3=0 og 2x-1=0.
4x^{2}-8x+12=9
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
4x^{2}-8x+12-9=9-9
Trekk fra 9 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}-8x+12-9=0
Når du trekker fra 9 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}-8x+3=0
Trekk fra 9 fra 12.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{\left(-8\right)^{2}-4\times 4\times 3}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -8 for b og 3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-4\times 4\times 3}}{2\times 4}
Kvadrer -8.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-16\times 3}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{64-48}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger 3.
x=\frac{-\left(-8\right)±\sqrt{16}}{2\times 4}
Legg sammen 64 og -48.
x=\frac{-\left(-8\right)±4}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 16.
x=\frac{8±4}{2\times 4}
Det motsatte av -8 er 8.
x=\frac{8±4}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{12}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±4}{8} når ± er pluss. Legg sammen 8 og 4.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{12}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{8±4}{8} når ± er minus. Trekk fra 4 fra 8.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{4}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{3}{2} x=\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-8x+12=9
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}-8x+12-12=9-12
Trekk fra 12 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}-8x=9-12
Når du trekker fra 12 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}-8x=-3
Trekk fra 12 fra 9.
\frac{4x^{2}-8x}{4}=-\frac{3}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{8}{4}\right)x=-\frac{3}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-2x=-\frac{3}{4}
Del -8 på 4.
x^{2}-2x+1=-\frac{3}{4}+1
Del -2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-2x+1=\frac{1}{4}
Legg sammen -\frac{3}{4} og 1.
\left(x-1\right)^{2}=\frac{1}{4}
Faktoriser x^{2}-2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-1=\frac{1}{2} x-1=-\frac{1}{2}
Forenkle.
x=\frac{3}{2} x=\frac{1}{2}
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}