Løs for x
x = \frac{\sqrt{193} + 7}{8} \approx 2,611555499
x=\frac{7-\sqrt{193}}{8}\approx -0,861555499
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-7x-9=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\times 4\left(-9\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -7 for b og -9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\times 4\left(-9\right)}}{2\times 4}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-16\left(-9\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49+144}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -9.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{193}}{2\times 4}
Legg sammen 49 og 144.
x=\frac{7±\sqrt{193}}{2\times 4}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{7±\sqrt{193}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{\sqrt{193}+7}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{193}}{8} når ± er pluss. Legg sammen 7 og \sqrt{193}.
x=\frac{7-\sqrt{193}}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{193}}{8} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{193} fra 7.
x=\frac{\sqrt{193}+7}{8} x=\frac{7-\sqrt{193}}{8}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-7x-9=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}-7x-9-\left(-9\right)=-\left(-9\right)
Legg til 9 på begge sider av ligningen.
4x^{2}-7x=-\left(-9\right)
Når du trekker fra -9 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}-7x=9
Trekk fra -9 fra 0.
\frac{4x^{2}-7x}{4}=\frac{9}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}-\frac{7}{4}x=\frac{9}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-\frac{7}{4}x+\left(-\frac{7}{8}\right)^{2}=\frac{9}{4}+\left(-\frac{7}{8}\right)^{2}
Del -\frac{7}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{7}{4}x+\frac{49}{64}=\frac{9}{4}+\frac{49}{64}
Kvadrer -\frac{7}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{7}{4}x+\frac{49}{64}=\frac{193}{64}
Legg sammen \frac{9}{4} og \frac{49}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{7}{8}\right)^{2}=\frac{193}{64}
Faktoriser x^{2}-\frac{7}{4}x+\frac{49}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{193}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{8}=\frac{\sqrt{193}}{8} x-\frac{7}{8}=-\frac{\sqrt{193}}{8}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{193}+7}{8} x=\frac{7-\sqrt{193}}{8}
Legg til \frac{7}{8} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}