Løs for x
x = \frac{\sqrt{7} + 1}{2} \approx 1,822875656
x=\frac{1-\sqrt{7}}{2}\approx -0,822875656
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-6-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
4x^{2}-4x-6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 4\left(-6\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -4 for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 4\left(-6\right)}}{2\times 4}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-16\left(-6\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16+96}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -6.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{112}}{2\times 4}
Legg sammen 16 og 96.
x=\frac{-\left(-4\right)±4\sqrt{7}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 112.
x=\frac{4±4\sqrt{7}}{2\times 4}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±4\sqrt{7}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{4\sqrt{7}+4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±4\sqrt{7}}{8} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 4\sqrt{7}.
x=\frac{\sqrt{7}+1}{2}
Del 4+4\sqrt{7} på 8.
x=\frac{4-4\sqrt{7}}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±4\sqrt{7}}{8} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{7} fra 4.
x=\frac{1-\sqrt{7}}{2}
Del 4-4\sqrt{7} på 8.
x=\frac{\sqrt{7}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{7}}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-6-4x=0
Trekk fra 4x fra begge sider.
4x^{2}-4x=6
Legg til 6 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{4x^{2}-4x}{4}=\frac{6}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{4}{4}\right)x=\frac{6}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-x=\frac{6}{4}
Del -4 på 4.
x^{2}-x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{2}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{3}{2}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{7}{4}
Legg sammen \frac{3}{2} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{7}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{7}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{7}}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{7}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{7}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{7}}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}