Løs for x
x=-\frac{1}{2}=-0,5
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-4 ab=4\left(-3\right)=-12
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 4x^{2}+ax+bx-3. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-12 2,-6 3,-4
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -12.
1-12=-11 2-6=-4 3-4=-1
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -4.
\left(4x^{2}-6x\right)+\left(2x-3\right)
Skriv om 4x^{2}-4x-3 som \left(4x^{2}-6x\right)+\left(2x-3\right).
2x\left(2x-3\right)+2x-3
Faktorer ut 2x i 4x^{2}-6x.
\left(2x-3\right)\left(2x+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{1}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-3=0 og 2x+1=0.
4x^{2}-4x-3=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 4\left(-3\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -4 for b og -3 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 4\left(-3\right)}}{2\times 4}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-16\left(-3\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16+48}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -3.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{64}}{2\times 4}
Legg sammen 16 og 48.
x=\frac{-\left(-4\right)±8}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 64.
x=\frac{4±8}{2\times 4}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±8}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{12}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±8}{8} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 8.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{12}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±8}{8} når ± er minus. Trekk fra 8 fra 4.
x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-4}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-4x-3=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}-4x-3-\left(-3\right)=-\left(-3\right)
Legg til 3 på begge sider av ligningen.
4x^{2}-4x=-\left(-3\right)
Når du trekker fra -3 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}-4x=3
Trekk fra -3 fra 0.
\frac{4x^{2}-4x}{4}=\frac{3}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{4}{4}\right)x=\frac{3}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-x=\frac{3}{4}
Del -4 på 4.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{4}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{3+1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=1
Legg sammen \frac{3}{4} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=1
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{1}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=1 x-\frac{1}{2}=-1
Forenkle.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}