Løs for x
x=\frac{\sqrt{14}}{2}+2\approx 3,870828693
x=-\frac{\sqrt{14}}{2}+2\approx 0,129171307
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-16x+2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{\left(-16\right)^{2}-4\times 4\times 2}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -16 for b og 2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{256-4\times 4\times 2}}{2\times 4}
Kvadrer -16.
x=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{256-16\times 2}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{256-32}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger 2.
x=\frac{-\left(-16\right)±\sqrt{224}}{2\times 4}
Legg sammen 256 og -32.
x=\frac{-\left(-16\right)±4\sqrt{14}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 224.
x=\frac{16±4\sqrt{14}}{2\times 4}
Det motsatte av -16 er 16.
x=\frac{16±4\sqrt{14}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{4\sqrt{14}+16}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{16±4\sqrt{14}}{8} når ± er pluss. Legg sammen 16 og 4\sqrt{14}.
x=\frac{\sqrt{14}}{2}+2
Del 16+4\sqrt{14} på 8.
x=\frac{16-4\sqrt{14}}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{16±4\sqrt{14}}{8} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{14} fra 16.
x=-\frac{\sqrt{14}}{2}+2
Del 16-4\sqrt{14} på 8.
x=\frac{\sqrt{14}}{2}+2 x=-\frac{\sqrt{14}}{2}+2
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-16x+2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}-16x+2-2=-2
Trekk fra 2 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}-16x=-2
Når du trekker fra 2 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{4x^{2}-16x}{4}=-\frac{2}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{16}{4}\right)x=-\frac{2}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-4x=-\frac{2}{4}
Del -16 på 4.
x^{2}-4x=-\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{-2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=-\frac{1}{2}+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=-\frac{1}{2}+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=\frac{7}{2}
Legg sammen -\frac{1}{2} og 4.
\left(x-2\right)^{2}=\frac{7}{2}
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{\frac{7}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=\frac{\sqrt{14}}{2} x-2=-\frac{\sqrt{14}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{14}}{2}+2 x=-\frac{\sqrt{14}}{2}+2
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}