Løs for x
x = \frac{\sqrt{201} - 3}{8} \approx 1,39718086
x=\frac{-\sqrt{201}-3}{8}\approx -2,14718086
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-12=-3x
Trekk fra 12 fra begge sider.
4x^{2}-12+3x=0
Legg til 3x på begge sider.
4x^{2}+3x-12=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\times 4\left(-12\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 3 for b og -12 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±\sqrt{9-4\times 4\left(-12\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 3.
x=\frac{-3±\sqrt{9-16\left(-12\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-3±\sqrt{9+192}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -12.
x=\frac{-3±\sqrt{201}}{2\times 4}
Legg sammen 9 og 192.
x=\frac{-3±\sqrt{201}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{\sqrt{201}-3}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{201}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -3 og \sqrt{201}.
x=\frac{-\sqrt{201}-3}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{201}}{8} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{201} fra -3.
x=\frac{\sqrt{201}-3}{8} x=\frac{-\sqrt{201}-3}{8}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+3x=12
Legg til 3x på begge sider.
\frac{4x^{2}+3x}{4}=\frac{12}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=\frac{12}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+\frac{3}{4}x=3
Del 12 på 4.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}=3+\left(\frac{3}{8}\right)^{2}
Divider \frac{3}{4}, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få \frac{3}{8}. Legg deretter til kvadratet av \frac{3}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=3+\frac{9}{64}
Kvadrer \frac{3}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=\frac{201}{64}
Legg sammen 3 og \frac{9}{64}.
\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}=\frac{201}{64}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{201}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{8}=\frac{\sqrt{201}}{8} x+\frac{3}{8}=-\frac{\sqrt{201}}{8}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{201}-3}{8} x=\frac{-\sqrt{201}-3}{8}
Trekk fra \frac{3}{8} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}