Løs for x
x=\frac{\sqrt{5}-3}{4}\approx -0,190983006
x=\frac{-\sqrt{5}-3}{4}\approx -1,309016994
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+6x+1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 4}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 6 for b og 1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 4}}{2\times 4}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-16}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-6±\sqrt{20}}{2\times 4}
Legg sammen 36 og -16.
x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 20.
x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{2\sqrt{5}-6}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{5}.
x=\frac{\sqrt{5}-3}{4}
Del -6+2\sqrt{5} på 8.
x=\frac{-2\sqrt{5}-6}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{5}}{8} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{5} fra -6.
x=\frac{-\sqrt{5}-3}{4}
Del -6-2\sqrt{5} på 8.
x=\frac{\sqrt{5}-3}{4} x=\frac{-\sqrt{5}-3}{4}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+6x+1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+6x+1-1=-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}+6x=-1
Når du trekker fra 1 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{4x^{2}+6x}{4}=-\frac{1}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{6}{4}x=-\frac{1}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+\frac{3}{2}x=-\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}=-\frac{1}{4}+\left(\frac{3}{4}\right)^{2}
Del \frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=-\frac{1}{4}+\frac{9}{16}
Kvadrer \frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{5}{16}
Legg sammen -\frac{1}{4} og \frac{9}{16} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{5}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{5}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{3}{4}=\frac{\sqrt{5}}{4} x+\frac{3}{4}=-\frac{\sqrt{5}}{4}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{5}-3}{4} x=\frac{-\sqrt{5}-3}{4}
Trekk fra \frac{3}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}