Løs for x
x = -\frac{5}{2} = -2\frac{1}{2} = -2,5
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=4 ab=4\left(-15\right)=-60
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 4x^{2}+ax+bx-15. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,60 -2,30 -3,20 -4,15 -5,12 -6,10
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -60.
-1+60=59 -2+30=28 -3+20=17 -4+15=11 -5+12=7 -6+10=4
Beregn summen for hvert par.
a=-6 b=10
Løsningen er paret som gir Summer 4.
\left(4x^{2}-6x\right)+\left(10x-15\right)
Skriv om 4x^{2}+4x-15 som \left(4x^{2}-6x\right)+\left(10x-15\right).
2x\left(2x-3\right)+5\left(2x-3\right)
Faktor ut 2x i den første og 5 i den andre gruppen.
\left(2x-3\right)\left(2x+5\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{5}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-3=0 og 2x+5=0.
4x^{2}+4x-15=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 4\left(-15\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 4 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 4\left(-15\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-16\left(-15\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16+240}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -15.
x=\frac{-4±\sqrt{256}}{2\times 4}
Legg sammen 16 og 240.
x=\frac{-4±16}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 256.
x=\frac{-4±16}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{12}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±16}{8} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 16.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{12}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{20}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±16}{8} når ± er minus. Trekk fra 16 fra -4.
x=-\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{-20}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{5}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+4x-15=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+4x-15-\left(-15\right)=-\left(-15\right)
Legg til 15 på begge sider av ligningen.
4x^{2}+4x=-\left(-15\right)
Når du trekker fra -15 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+4x=15
Trekk fra -15 fra 0.
\frac{4x^{2}+4x}{4}=\frac{15}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{4}{4}x=\frac{15}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+x=\frac{15}{4}
Del 4 på 4.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{15}{4}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{15+1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=4
Legg sammen \frac{15}{4} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=4
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{4}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=2 x+\frac{1}{2}=-2
Forenkle.
x=\frac{3}{2} x=-\frac{5}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}