Løs for x
x=\frac{\sqrt{6}-1}{2}\approx 0,724744871
x=\frac{-\sqrt{6}-1}{2}\approx -1,724744871
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+4x=5
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
4x^{2}+4x-5=5-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}+4x-5=0
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 4\left(-5\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 4 for b og -5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 4\left(-5\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-16\left(-5\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16+80}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -5.
x=\frac{-4±\sqrt{96}}{2\times 4}
Legg sammen 16 og 80.
x=\frac{-4±4\sqrt{6}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 96.
x=\frac{-4±4\sqrt{6}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{4\sqrt{6}-4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±4\sqrt{6}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 4\sqrt{6}.
x=\frac{\sqrt{6}-1}{2}
Del -4+4\sqrt{6} på 8.
x=\frac{-4\sqrt{6}-4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±4\sqrt{6}}{8} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{6} fra -4.
x=\frac{-\sqrt{6}-1}{2}
Del -4-4\sqrt{6} på 8.
x=\frac{\sqrt{6}-1}{2} x=\frac{-\sqrt{6}-1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+4x=5
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{4x^{2}+4x}{4}=\frac{5}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{4}{4}x=\frac{5}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+x=\frac{5}{4}
Del 4 på 4.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{5}{4}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Divider 1, koeffisienten til leddet x, med 2 for å få \frac{1}{2}. Legg deretter til kvadratet av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til et perfekt kvadrat.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{5+1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{3}{2}
Legg sammen \frac{5}{4} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{3}{2}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{3}{2}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{6}}{2} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{6}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{6}-1}{2} x=\frac{-\sqrt{6}-1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}