Løs for x
x=-6
x=1
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+20x+25-49=0
Trekk fra 49 fra begge sider.
4x^{2}+20x-24=0
Trekk fra 49 fra 25 for å få -24.
x^{2}+5x-6=0
Del begge sidene på 4.
a+b=5 ab=1\left(-6\right)=-6
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som x^{2}+ax+bx-6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,6 -2,3
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -6.
-1+6=5 -2+3=1
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 5.
\left(x^{2}-x\right)+\left(6x-6\right)
Skriv om x^{2}+5x-6 som \left(x^{2}-x\right)+\left(6x-6\right).
x\left(x-1\right)+6\left(x-1\right)
Faktor ut x i den første og 6 i den andre gruppen.
\left(x-1\right)\left(x+6\right)
Faktorer ut det felles leddet x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=1 x=-6
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-1=0 og x+6=0.
4x^{2}+20x+25=49
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
4x^{2}+20x+25-49=49-49
Trekk fra 49 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}+20x+25-49=0
Når du trekker fra 49 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+20x-24=0
Trekk fra 49 fra 25.
x=\frac{-20±\sqrt{20^{2}-4\times 4\left(-24\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 20 for b og -24 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-20±\sqrt{400-4\times 4\left(-24\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 20.
x=\frac{-20±\sqrt{400-16\left(-24\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-20±\sqrt{400+384}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -24.
x=\frac{-20±\sqrt{784}}{2\times 4}
Legg sammen 400 og 384.
x=\frac{-20±28}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 784.
x=\frac{-20±28}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{8}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-20±28}{8} når ± er pluss. Legg sammen -20 og 28.
x=1
Del 8 på 8.
x=-\frac{48}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-20±28}{8} når ± er minus. Trekk fra 28 fra -20.
x=-6
Del -48 på 8.
x=1 x=-6
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+20x+25=49
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+20x+25-25=49-25
Trekk fra 25 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}+20x=49-25
Når du trekker fra 25 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+20x=24
Trekk fra 25 fra 49.
\frac{4x^{2}+20x}{4}=\frac{24}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{20}{4}x=\frac{24}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+5x=\frac{24}{4}
Del 20 på 4.
x^{2}+5x=6
Del 24 på 4.
x^{2}+5x+\left(\frac{5}{2}\right)^{2}=6+\left(\frac{5}{2}\right)^{2}
Del 5, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+5x+\frac{25}{4}=6+\frac{25}{4}
Kvadrer \frac{5}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+5x+\frac{25}{4}=\frac{49}{4}
Legg sammen 6 og \frac{25}{4}.
\left(x+\frac{5}{2}\right)^{2}=\frac{49}{4}
Faktoriser x^{2}+5x+\frac{25}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{2}=\frac{7}{2} x+\frac{5}{2}=-\frac{7}{2}
Forenkle.
x=1 x=-6
Trekk fra \frac{5}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}