Løs for x
x = \frac{\sqrt{33} - 1}{4} \approx 1,186140662
x=\frac{-\sqrt{33}-1}{4}\approx -1,686140662
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+2x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 4\left(-8\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 2 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 4\left(-8\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-16\left(-8\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-2±\sqrt{4+128}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -8.
x=\frac{-2±\sqrt{132}}{2\times 4}
Legg sammen 4 og 128.
x=\frac{-2±2\sqrt{33}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 132.
x=\frac{-2±2\sqrt{33}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{2\sqrt{33}-2}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{33}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 2\sqrt{33}.
x=\frac{\sqrt{33}-1}{4}
Del -2+2\sqrt{33} på 8.
x=\frac{-2\sqrt{33}-2}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±2\sqrt{33}}{8} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{33} fra -2.
x=\frac{-\sqrt{33}-1}{4}
Del -2-2\sqrt{33} på 8.
x=\frac{\sqrt{33}-1}{4} x=\frac{-\sqrt{33}-1}{4}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+2x-8=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+2x-8-\left(-8\right)=-\left(-8\right)
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
4x^{2}+2x=-\left(-8\right)
Når du trekker fra -8 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+2x=8
Trekk fra -8 fra 0.
\frac{4x^{2}+2x}{4}=\frac{8}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{2}{4}x=\frac{8}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+\frac{1}{2}x=\frac{8}{4}
Forkort brøken \frac{2}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{1}{2}x=2
Del 8 på 4.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}=2+\left(\frac{1}{4}\right)^{2}
Del \frac{1}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=2+\frac{1}{16}
Kvadrer \frac{1}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}=\frac{33}{16}
Legg sammen 2 og \frac{1}{16}.
\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}=\frac{33}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{2}x+\frac{1}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{33}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{4}=\frac{\sqrt{33}}{4} x+\frac{1}{4}=-\frac{\sqrt{33}}{4}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{33}-1}{4} x=\frac{-\sqrt{33}-1}{4}
Trekk fra \frac{1}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}