Løs for x
x=-4
x=\frac{1}{2}=0,5
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2x^{2}+7x-4=0
Del begge sidene på 2.
a+b=7 ab=2\left(-4\right)=-8
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 2x^{2}+ax+bx-4. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,8 -2,4
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -8.
-1+8=7 -2+4=2
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=8
Løsningen er paret som gir Summer 7.
\left(2x^{2}-x\right)+\left(8x-4\right)
Skriv om 2x^{2}+7x-4 som \left(2x^{2}-x\right)+\left(8x-4\right).
x\left(2x-1\right)+4\left(2x-1\right)
Faktor ut x i den første og 4 i den andre gruppen.
\left(2x-1\right)\left(x+4\right)
Faktorer ut det felles leddet 2x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{2} x=-4
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 2x-1=0 og x+4=0.
4x^{2}+14x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-14±\sqrt{14^{2}-4\times 4\left(-8\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 14 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-14±\sqrt{196-4\times 4\left(-8\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 14.
x=\frac{-14±\sqrt{196-16\left(-8\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-14±\sqrt{196+128}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -8.
x=\frac{-14±\sqrt{324}}{2\times 4}
Legg sammen 196 og 128.
x=\frac{-14±18}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 324.
x=\frac{-14±18}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±18}{8} når ± er pluss. Legg sammen -14 og 18.
x=\frac{1}{2}
Forkort brøken \frac{4}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{32}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±18}{8} når ± er minus. Trekk fra 18 fra -14.
x=-4
Del -32 på 8.
x=\frac{1}{2} x=-4
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+14x-8=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+14x-8-\left(-8\right)=-\left(-8\right)
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
4x^{2}+14x=-\left(-8\right)
Når du trekker fra -8 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+14x=8
Trekk fra -8 fra 0.
\frac{4x^{2}+14x}{4}=\frac{8}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{14}{4}x=\frac{8}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+\frac{7}{2}x=\frac{8}{4}
Forkort brøken \frac{14}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}+\frac{7}{2}x=2
Del 8 på 4.
x^{2}+\frac{7}{2}x+\left(\frac{7}{4}\right)^{2}=2+\left(\frac{7}{4}\right)^{2}
Del \frac{7}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{7}{2}x+\frac{49}{16}=2+\frac{49}{16}
Kvadrer \frac{7}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{7}{2}x+\frac{49}{16}=\frac{81}{16}
Legg sammen 2 og \frac{49}{16}.
\left(x+\frac{7}{4}\right)^{2}=\frac{81}{16}
Faktoriser x^{2}+\frac{7}{2}x+\frac{49}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{81}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{4}=\frac{9}{4} x+\frac{7}{4}=-\frac{9}{4}
Forenkle.
x=\frac{1}{2} x=-4
Trekk fra \frac{7}{4} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}