Faktoriser
2\left(3x-4\right)\left(x+2\right)
Evaluer
2\left(3x-4\right)\left(x+2\right)
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
2\left(2x+3x^{2}-8\right)
Faktoriser ut 2.
3x^{2}+2x-8
Vurder 2x+3x^{2}-8. Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=2 ab=3\left(-8\right)=-24
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 3x^{2}+ax+bx-8. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,24 -2,12 -3,8 -4,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -24.
-1+24=23 -2+12=10 -3+8=5 -4+6=2
Beregn summen for hvert par.
a=-4 b=6
Løsningen er paret som gir Summer 2.
\left(3x^{2}-4x\right)+\left(6x-8\right)
Skriv om 3x^{2}+2x-8 som \left(3x^{2}-4x\right)+\left(6x-8\right).
x\left(3x-4\right)+2\left(3x-4\right)
Faktor ut x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(3x-4\right)\left(x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-4 ved å bruke den distributive lov.
2\left(3x-4\right)\left(x+2\right)
Skriv om det fullførte faktoriserte uttrykket.
6x^{2}+4x-16=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 6\left(-16\right)}}{2\times 6}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 6\left(-16\right)}}{2\times 6}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-24\left(-16\right)}}{2\times 6}
Multipliser -4 ganger 6.
x=\frac{-4±\sqrt{16+384}}{2\times 6}
Multipliser -24 ganger -16.
x=\frac{-4±\sqrt{400}}{2\times 6}
Legg sammen 16 og 384.
x=\frac{-4±20}{2\times 6}
Ta kvadratroten av 400.
x=\frac{-4±20}{12}
Multipliser 2 ganger 6.
x=\frac{16}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±20}{12} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 20.
x=\frac{4}{3}
Forkort brøken \frac{16}{12} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=-\frac{24}{12}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±20}{12} når ± er minus. Trekk fra 20 fra -4.
x=-2
Del -24 på 12.
6x^{2}+4x-16=6\left(x-\frac{4}{3}\right)\left(x-\left(-2\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt \frac{4}{3} med x_{1} og -2 med x_{2}.
6x^{2}+4x-16=6\left(x-\frac{4}{3}\right)\left(x+2\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
6x^{2}+4x-16=6\times \frac{3x-4}{3}\left(x+2\right)
Trekk fra \frac{4}{3} fra x ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
6x^{2}+4x-16=2\left(3x-4\right)\left(x+2\right)
Opphev den største felles faktoren 3 i 6 og 3.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}