Løs for x
x=\sqrt{26}+4\approx 9,099019514
x=4-\sqrt{26}\approx -1,099019514
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x+5-\frac{1}{2}x^{2}=0
Trekk fra \frac{1}{2}x^{2} fra begge sider.
-\frac{1}{2}x^{2}+4x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\left(-\frac{1}{2}\right)\times 5}}{2\left(-\frac{1}{2}\right)}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn -\frac{1}{2} for a, 4 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\left(-\frac{1}{2}\right)\times 5}}{2\left(-\frac{1}{2}\right)}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16+2\times 5}}{2\left(-\frac{1}{2}\right)}
Multipliser -4 ganger -\frac{1}{2}.
x=\frac{-4±\sqrt{16+10}}{2\left(-\frac{1}{2}\right)}
Multipliser 2 ganger 5.
x=\frac{-4±\sqrt{26}}{2\left(-\frac{1}{2}\right)}
Legg sammen 16 og 10.
x=\frac{-4±\sqrt{26}}{-1}
Multipliser 2 ganger -\frac{1}{2}.
x=\frac{\sqrt{26}-4}{-1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±\sqrt{26}}{-1} når ± er pluss. Legg sammen -4 og \sqrt{26}.
x=4-\sqrt{26}
Del -4+\sqrt{26} på -1.
x=\frac{-\sqrt{26}-4}{-1}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±\sqrt{26}}{-1} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{26} fra -4.
x=\sqrt{26}+4
Del -4-\sqrt{26} på -1.
x=4-\sqrt{26} x=\sqrt{26}+4
Ligningen er nå løst.
4x+5-\frac{1}{2}x^{2}=0
Trekk fra \frac{1}{2}x^{2} fra begge sider.
4x-\frac{1}{2}x^{2}=-5
Trekk fra 5 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
-\frac{1}{2}x^{2}+4x=-5
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{-\frac{1}{2}x^{2}+4x}{-\frac{1}{2}}=-\frac{5}{-\frac{1}{2}}
Multipliser begge sider med -2.
x^{2}+\frac{4}{-\frac{1}{2}}x=-\frac{5}{-\frac{1}{2}}
Hvis du deler på -\frac{1}{2}, gjør du om gangingen med -\frac{1}{2}.
x^{2}-8x=-\frac{5}{-\frac{1}{2}}
Del 4 på -\frac{1}{2} ved å multiplisere 4 med den resiproke verdien av -\frac{1}{2}.
x^{2}-8x=10
Del -5 på -\frac{1}{2} ved å multiplisere -5 med den resiproke verdien av -\frac{1}{2}.
x^{2}-8x+\left(-4\right)^{2}=10+\left(-4\right)^{2}
Del -8, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -4. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -4 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-8x+16=10+16
Kvadrer -4.
x^{2}-8x+16=26
Legg sammen 10 og 16.
\left(x-4\right)^{2}=26
Faktoriser x^{2}-8x+16. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-4\right)^{2}}=\sqrt{26}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-4=\sqrt{26} x-4=-\sqrt{26}
Forenkle.
x=\sqrt{26}+4 x=4-\sqrt{26}
Legg til 4 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}