Faktoriser
4\left(t-\left(-\frac{\sqrt{7}}{2}-2\right)\right)\left(t-\left(\frac{\sqrt{7}}{2}-2\right)\right)
Evaluer
4t^{2}+16t+9
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4t^{2}+16t+9=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
t=\frac{-16±\sqrt{16^{2}-4\times 4\times 9}}{2\times 4}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
t=\frac{-16±\sqrt{256-4\times 4\times 9}}{2\times 4}
Kvadrer 16.
t=\frac{-16±\sqrt{256-16\times 9}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
t=\frac{-16±\sqrt{256-144}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger 9.
t=\frac{-16±\sqrt{112}}{2\times 4}
Legg sammen 256 og -144.
t=\frac{-16±4\sqrt{7}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 112.
t=\frac{-16±4\sqrt{7}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
t=\frac{4\sqrt{7}-16}{8}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-16±4\sqrt{7}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -16 og 4\sqrt{7}.
t=\frac{\sqrt{7}}{2}-2
Del -16+4\sqrt{7} på 8.
t=\frac{-4\sqrt{7}-16}{8}
Nå kan du løse formelen t=\frac{-16±4\sqrt{7}}{8} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{7} fra -16.
t=-\frac{\sqrt{7}}{2}-2
Del -16-4\sqrt{7} på 8.
4t^{2}+16t+9=4\left(t-\left(\frac{\sqrt{7}}{2}-2\right)\right)\left(t-\left(-\frac{\sqrt{7}}{2}-2\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt -2+\frac{\sqrt{7}}{2} med x_{1} og -2-\frac{\sqrt{7}}{2} med x_{2}.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}