Løs for s
s=-\frac{1}{4}=-0,25
s=10
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-39 ab=4\left(-10\right)=-40
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 4s^{2}+as+bs-10. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-40 2,-20 4,-10 5,-8
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -40.
1-40=-39 2-20=-18 4-10=-6 5-8=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-40 b=1
Løsningen er paret som gir Summer -39.
\left(4s^{2}-40s\right)+\left(s-10\right)
Skriv om 4s^{2}-39s-10 som \left(4s^{2}-40s\right)+\left(s-10\right).
4s\left(s-10\right)+s-10
Faktorer ut 4s i 4s^{2}-40s.
\left(s-10\right)\left(4s+1\right)
Faktorer ut det felles leddet s-10 ved å bruke den distributive lov.
s=10 s=-\frac{1}{4}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse s-10=0 og 4s+1=0.
4s^{2}-39s-10=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
s=\frac{-\left(-39\right)±\sqrt{\left(-39\right)^{2}-4\times 4\left(-10\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -39 for b og -10 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
s=\frac{-\left(-39\right)±\sqrt{1521-4\times 4\left(-10\right)}}{2\times 4}
Kvadrer -39.
s=\frac{-\left(-39\right)±\sqrt{1521-16\left(-10\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
s=\frac{-\left(-39\right)±\sqrt{1521+160}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -10.
s=\frac{-\left(-39\right)±\sqrt{1681}}{2\times 4}
Legg sammen 1521 og 160.
s=\frac{-\left(-39\right)±41}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 1681.
s=\frac{39±41}{2\times 4}
Det motsatte av -39 er 39.
s=\frac{39±41}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
s=\frac{80}{8}
Nå kan du løse formelen s=\frac{39±41}{8} når ± er pluss. Legg sammen 39 og 41.
s=10
Del 80 på 8.
s=-\frac{2}{8}
Nå kan du løse formelen s=\frac{39±41}{8} når ± er minus. Trekk fra 41 fra 39.
s=-\frac{1}{4}
Forkort brøken \frac{-2}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
s=10 s=-\frac{1}{4}
Ligningen er nå løst.
4s^{2}-39s-10=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4s^{2}-39s-10-\left(-10\right)=-\left(-10\right)
Legg til 10 på begge sider av ligningen.
4s^{2}-39s=-\left(-10\right)
Når du trekker fra -10 fra seg selv har du 0 igjen.
4s^{2}-39s=10
Trekk fra -10 fra 0.
\frac{4s^{2}-39s}{4}=\frac{10}{4}
Del begge sidene på 4.
s^{2}-\frac{39}{4}s=\frac{10}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
s^{2}-\frac{39}{4}s=\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{10}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
s^{2}-\frac{39}{4}s+\left(-\frac{39}{8}\right)^{2}=\frac{5}{2}+\left(-\frac{39}{8}\right)^{2}
Del -\frac{39}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{39}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{39}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
s^{2}-\frac{39}{4}s+\frac{1521}{64}=\frac{5}{2}+\frac{1521}{64}
Kvadrer -\frac{39}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
s^{2}-\frac{39}{4}s+\frac{1521}{64}=\frac{1681}{64}
Legg sammen \frac{5}{2} og \frac{1521}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(s-\frac{39}{8}\right)^{2}=\frac{1681}{64}
Faktoriser s^{2}-\frac{39}{4}s+\frac{1521}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(s-\frac{39}{8}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1681}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
s-\frac{39}{8}=\frac{41}{8} s-\frac{39}{8}=-\frac{41}{8}
Forenkle.
s=10 s=-\frac{1}{4}
Legg til \frac{39}{8} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}