Løs for x
x = \frac{3}{2} = 1\frac{1}{2} = 1,5
x=0
Graf
Spørrelek
Polynomial
4 { x }^{ 2 } -6x=0
Aksje
Kopiert til utklippstavle
x\left(4x-6\right)=0
Faktoriser ut x.
x=0 x=\frac{3}{2}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x=0 og 4x-6=0.
4x^{2}-6x=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-6\right)±\sqrt{\left(-6\right)^{2}}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -6 for b og 0 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-6\right)±6}{2\times 4}
Ta kvadratroten av \left(-6\right)^{2}.
x=\frac{6±6}{2\times 4}
Det motsatte av -6 er 6.
x=\frac{6±6}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{12}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±6}{8} når ± er pluss. Legg sammen 6 og 6.
x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{12}{8} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 4.
x=\frac{0}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{6±6}{8} når ± er minus. Trekk fra 6 fra 6.
x=0
Del 0 på 8.
x=\frac{3}{2} x=0
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-6x=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{4x^{2}-6x}{4}=\frac{0}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\left(-\frac{6}{4}\right)x=\frac{0}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-\frac{3}{2}x=\frac{0}{4}
Forkort brøken \frac{-6}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{3}{2}x=0
Del 0 på 4.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}=\left(-\frac{3}{4}\right)^{2}
Del -\frac{3}{2}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{4}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{4} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}=\frac{9}{16}
Kvadrer -\frac{3}{4} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}=\frac{9}{16}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{2}x+\frac{9}{16}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{4}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{9}{16}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{4}=\frac{3}{4} x-\frac{3}{4}=-\frac{3}{4}
Forenkle.
x=\frac{3}{2} x=0
Legg til \frac{3}{4} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}