Løs for x (complex solution)
x=\frac{3+\sqrt{151}i}{8}\approx 0,375+1,536025716i
x=\frac{-\sqrt{151}i+3}{8}\approx 0,375-1,536025716i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}-3x+10=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 4\times 10}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, -3 for b og 10 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 4\times 10}}{2\times 4}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-16\times 10}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-160}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger 10.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{-151}}{2\times 4}
Legg sammen 9 og -160.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{151}i}{2\times 4}
Ta kvadratroten av -151.
x=\frac{3±\sqrt{151}i}{2\times 4}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±\sqrt{151}i}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{3+\sqrt{151}i}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{151}i}{8} når ± er pluss. Legg sammen 3 og i\sqrt{151}.
x=\frac{-\sqrt{151}i+3}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±\sqrt{151}i}{8} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{151} fra 3.
x=\frac{3+\sqrt{151}i}{8} x=\frac{-\sqrt{151}i+3}{8}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}-3x+10=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}-3x+10-10=-10
Trekk fra 10 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}-3x=-10
Når du trekker fra 10 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{4x^{2}-3x}{4}=-\frac{10}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}-\frac{3}{4}x=-\frac{10}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}-\frac{3}{4}x=-\frac{5}{2}
Forkort brøken \frac{-10}{4} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{3}{4}x+\left(-\frac{3}{8}\right)^{2}=-\frac{5}{2}+\left(-\frac{3}{8}\right)^{2}
Del -\frac{3}{4}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{8}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{8} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=-\frac{5}{2}+\frac{9}{64}
Kvadrer -\frac{3}{8} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}=-\frac{151}{64}
Legg sammen -\frac{5}{2} og \frac{9}{64} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{8}\right)^{2}=-\frac{151}{64}
Faktoriser x^{2}-\frac{3}{4}x+\frac{9}{64}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{8}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{151}{64}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{8}=\frac{\sqrt{151}i}{8} x-\frac{3}{8}=-\frac{\sqrt{151}i}{8}
Forenkle.
x=\frac{3+\sqrt{151}i}{8} x=\frac{-\sqrt{151}i+3}{8}
Legg til \frac{3}{8} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}