Løs for x
x=\sqrt{227}-\frac{1}{2}\approx 14,566519173
x=-\sqrt{227}-\frac{1}{2}\approx -15,566519173
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
4x^{2}+4x-7=900
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
4x^{2}+4x-7-900=900-900
Trekk fra 900 fra begge sider av ligningen.
4x^{2}+4x-7-900=0
Når du trekker fra 900 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+4x-907=0
Trekk fra 900 fra -7.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 4\left(-907\right)}}{2\times 4}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 4 for a, 4 for b og -907 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 4\left(-907\right)}}{2\times 4}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-16\left(-907\right)}}{2\times 4}
Multipliser -4 ganger 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16+14512}}{2\times 4}
Multipliser -16 ganger -907.
x=\frac{-4±\sqrt{14528}}{2\times 4}
Legg sammen 16 og 14512.
x=\frac{-4±8\sqrt{227}}{2\times 4}
Ta kvadratroten av 14528.
x=\frac{-4±8\sqrt{227}}{8}
Multipliser 2 ganger 4.
x=\frac{8\sqrt{227}-4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±8\sqrt{227}}{8} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 8\sqrt{227}.
x=\sqrt{227}-\frac{1}{2}
Del -4+8\sqrt{227} på 8.
x=\frac{-8\sqrt{227}-4}{8}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±8\sqrt{227}}{8} når ± er minus. Trekk fra 8\sqrt{227} fra -4.
x=-\sqrt{227}-\frac{1}{2}
Del -4-8\sqrt{227} på 8.
x=\sqrt{227}-\frac{1}{2} x=-\sqrt{227}-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
4x^{2}+4x-7=900
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
4x^{2}+4x-7-\left(-7\right)=900-\left(-7\right)
Legg til 7 på begge sider av ligningen.
4x^{2}+4x=900-\left(-7\right)
Når du trekker fra -7 fra seg selv har du 0 igjen.
4x^{2}+4x=907
Trekk fra -7 fra 900.
\frac{4x^{2}+4x}{4}=\frac{907}{4}
Del begge sidene på 4.
x^{2}+\frac{4}{4}x=\frac{907}{4}
Hvis du deler på 4, gjør du om gangingen med 4.
x^{2}+x=\frac{907}{4}
Del 4 på 4.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{907}{4}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{907+1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=227
Legg sammen \frac{907}{4} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=227
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{227}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\sqrt{227} x+\frac{1}{2}=-\sqrt{227}
Forenkle.
x=\sqrt{227}-\frac{1}{2} x=-\sqrt{227}-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}