Løs for x
x=-\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}\approx -1,040967365
x=\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}\approx 1,440967365
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
\frac{5}{2}x^{2}\times 4+5x\left(-\frac{4}{5}\right)=5\times 3
Variabelen x kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 5x, som er den minste fellesnevneren av 5,x.
10x^{2}+5x\left(-\frac{4}{5}\right)=5\times 3
Multipliser \frac{5}{2} med 4 for å få 10.
10x^{2}-4x=5\times 3
Multipliser 5 med -\frac{4}{5} for å få -4.
10x^{2}-4x=15
Multipliser 5 med 3 for å få 15.
10x^{2}-4x-15=0
Trekk fra 15 fra begge sider.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{\left(-4\right)^{2}-4\times 10\left(-15\right)}}{2\times 10}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 10 for a, -4 for b og -15 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-4\times 10\left(-15\right)}}{2\times 10}
Kvadrer -4.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16-40\left(-15\right)}}{2\times 10}
Multipliser -4 ganger 10.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{16+600}}{2\times 10}
Multipliser -40 ganger -15.
x=\frac{-\left(-4\right)±\sqrt{616}}{2\times 10}
Legg sammen 16 og 600.
x=\frac{-\left(-4\right)±2\sqrt{154}}{2\times 10}
Ta kvadratroten av 616.
x=\frac{4±2\sqrt{154}}{2\times 10}
Det motsatte av -4 er 4.
x=\frac{4±2\sqrt{154}}{20}
Multipliser 2 ganger 10.
x=\frac{2\sqrt{154}+4}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{154}}{20} når ± er pluss. Legg sammen 4 og 2\sqrt{154}.
x=\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}
Del 4+2\sqrt{154} på 20.
x=\frac{4-2\sqrt{154}}{20}
Nå kan du løse formelen x=\frac{4±2\sqrt{154}}{20} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{154} fra 4.
x=-\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}
Del 4-2\sqrt{154} på 20.
x=\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5} x=-\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}
Ligningen er nå løst.
\frac{5}{2}x^{2}\times 4+5x\left(-\frac{4}{5}\right)=5\times 3
Variabelen x kan ikke være lik 0 siden divisjon med null ikke er definert. Multipliser begge sider av formelen med 5x, som er den minste fellesnevneren av 5,x.
10x^{2}+5x\left(-\frac{4}{5}\right)=5\times 3
Multipliser \frac{5}{2} med 4 for å få 10.
10x^{2}-4x=5\times 3
Multipliser 5 med -\frac{4}{5} for å få -4.
10x^{2}-4x=15
Multipliser 5 med 3 for å få 15.
\frac{10x^{2}-4x}{10}=\frac{15}{10}
Del begge sidene på 10.
x^{2}+\left(-\frac{4}{10}\right)x=\frac{15}{10}
Hvis du deler på 10, gjør du om gangingen med 10.
x^{2}-\frac{2}{5}x=\frac{15}{10}
Forkort brøken \frac{-4}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x^{2}-\frac{2}{5}x=\frac{3}{2}
Forkort brøken \frac{15}{10} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 5.
x^{2}-\frac{2}{5}x+\left(-\frac{1}{5}\right)^{2}=\frac{3}{2}+\left(-\frac{1}{5}\right)^{2}
Del -\frac{2}{5}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{5}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{5} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{5}x+\frac{1}{25}=\frac{3}{2}+\frac{1}{25}
Kvadrer -\frac{1}{5} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{5}x+\frac{1}{25}=\frac{77}{50}
Legg sammen \frac{3}{2} og \frac{1}{25} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{5}\right)^{2}=\frac{77}{50}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{5}x+\frac{1}{25}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{5}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{77}{50}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{5}=\frac{\sqrt{154}}{10} x-\frac{1}{5}=-\frac{\sqrt{154}}{10}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5} x=-\frac{\sqrt{154}}{10}+\frac{1}{5}
Legg til \frac{1}{5} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}