Løs for x
x=-\frac{9}{13}\approx -0,692307692
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=14 ab=39\left(-9\right)=-351
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 39x^{2}+ax+bx-9. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,351 -3,117 -9,39 -13,27
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -351.
-1+351=350 -3+117=114 -9+39=30 -13+27=14
Beregn summen for hvert par.
a=-13 b=27
Løsningen er paret som gir Summer 14.
\left(39x^{2}-13x\right)+\left(27x-9\right)
Skriv om 39x^{2}+14x-9 som \left(39x^{2}-13x\right)+\left(27x-9\right).
13x\left(3x-1\right)+9\left(3x-1\right)
Faktor ut 13x i den første og 9 i den andre gruppen.
\left(3x-1\right)\left(13x+9\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{9}{13}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-1=0 og 13x+9=0.
39x^{2}+14x-9=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-14±\sqrt{14^{2}-4\times 39\left(-9\right)}}{2\times 39}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 39 for a, 14 for b og -9 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-14±\sqrt{196-4\times 39\left(-9\right)}}{2\times 39}
Kvadrer 14.
x=\frac{-14±\sqrt{196-156\left(-9\right)}}{2\times 39}
Multipliser -4 ganger 39.
x=\frac{-14±\sqrt{196+1404}}{2\times 39}
Multipliser -156 ganger -9.
x=\frac{-14±\sqrt{1600}}{2\times 39}
Legg sammen 196 og 1404.
x=\frac{-14±40}{2\times 39}
Ta kvadratroten av 1600.
x=\frac{-14±40}{78}
Multipliser 2 ganger 39.
x=\frac{26}{78}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±40}{78} når ± er pluss. Legg sammen -14 og 40.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{26}{78} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 26.
x=-\frac{54}{78}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-14±40}{78} når ± er minus. Trekk fra 40 fra -14.
x=-\frac{9}{13}
Forkort brøken \frac{-54}{78} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 6.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{9}{13}
Ligningen er nå løst.
39x^{2}+14x-9=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
39x^{2}+14x-9-\left(-9\right)=-\left(-9\right)
Legg til 9 på begge sider av ligningen.
39x^{2}+14x=-\left(-9\right)
Når du trekker fra -9 fra seg selv har du 0 igjen.
39x^{2}+14x=9
Trekk fra -9 fra 0.
\frac{39x^{2}+14x}{39}=\frac{9}{39}
Del begge sidene på 39.
x^{2}+\frac{14}{39}x=\frac{9}{39}
Hvis du deler på 39, gjør du om gangingen med 39.
x^{2}+\frac{14}{39}x=\frac{3}{13}
Forkort brøken \frac{9}{39} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 3.
x^{2}+\frac{14}{39}x+\left(\frac{7}{39}\right)^{2}=\frac{3}{13}+\left(\frac{7}{39}\right)^{2}
Del \frac{14}{39}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{39}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{39} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{14}{39}x+\frac{49}{1521}=\frac{3}{13}+\frac{49}{1521}
Kvadrer \frac{7}{39} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{14}{39}x+\frac{49}{1521}=\frac{400}{1521}
Legg sammen \frac{3}{13} og \frac{49}{1521} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{7}{39}\right)^{2}=\frac{400}{1521}
Faktoriser x^{2}+\frac{14}{39}x+\frac{49}{1521}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{7}{39}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{400}{1521}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{7}{39}=\frac{20}{39} x+\frac{7}{39}=-\frac{20}{39}
Forenkle.
x=\frac{1}{3} x=-\frac{9}{13}
Trekk fra \frac{7}{39} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}