Løs for y
y=\frac{-7+\sqrt{23}i}{6}\approx -1,166666667+0,799305254i
y=\frac{-\sqrt{23}i-7}{6}\approx -1,166666667-0,799305254i
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3y^{2}+7y+6=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
y=\frac{-7±\sqrt{7^{2}-4\times 3\times 6}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 7 for b og 6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
y=\frac{-7±\sqrt{49-4\times 3\times 6}}{2\times 3}
Kvadrer 7.
y=\frac{-7±\sqrt{49-12\times 6}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
y=\frac{-7±\sqrt{49-72}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger 6.
y=\frac{-7±\sqrt{-23}}{2\times 3}
Legg sammen 49 og -72.
y=\frac{-7±\sqrt{23}i}{2\times 3}
Ta kvadratroten av -23.
y=\frac{-7±\sqrt{23}i}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
y=\frac{-7+\sqrt{23}i}{6}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-7±\sqrt{23}i}{6} når ± er pluss. Legg sammen -7 og i\sqrt{23}.
y=\frac{-\sqrt{23}i-7}{6}
Nå kan du løse formelen y=\frac{-7±\sqrt{23}i}{6} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{23} fra -7.
y=\frac{-7+\sqrt{23}i}{6} y=\frac{-\sqrt{23}i-7}{6}
Ligningen er nå løst.
3y^{2}+7y+6=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3y^{2}+7y+6-6=-6
Trekk fra 6 fra begge sider av ligningen.
3y^{2}+7y=-6
Når du trekker fra 6 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{3y^{2}+7y}{3}=-\frac{6}{3}
Del begge sidene på 3.
y^{2}+\frac{7}{3}y=-\frac{6}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
y^{2}+\frac{7}{3}y=-2
Del -6 på 3.
y^{2}+\frac{7}{3}y+\left(\frac{7}{6}\right)^{2}=-2+\left(\frac{7}{6}\right)^{2}
Del \frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
y^{2}+\frac{7}{3}y+\frac{49}{36}=-2+\frac{49}{36}
Kvadrer \frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
y^{2}+\frac{7}{3}y+\frac{49}{36}=-\frac{23}{36}
Legg sammen -2 og \frac{49}{36}.
\left(y+\frac{7}{6}\right)^{2}=-\frac{23}{36}
Faktoriser y^{2}+\frac{7}{3}y+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(y+\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{23}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
y+\frac{7}{6}=\frac{\sqrt{23}i}{6} y+\frac{7}{6}=-\frac{\sqrt{23}i}{6}
Forenkle.
y=\frac{-7+\sqrt{23}i}{6} y=\frac{-\sqrt{23}i-7}{6}
Trekk fra \frac{7}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}