Løs for x
x = \frac{\sqrt{145} + 7}{6} \approx 3,173599096
x=\frac{7-\sqrt{145}}{6}\approx -0,840265763
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-8-7x=0
Trekk fra 7x fra begge sider.
3x^{2}-7x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\times 3\left(-8\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -7 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\times 3\left(-8\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-12\left(-8\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49+96}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -8.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{145}}{2\times 3}
Legg sammen 49 og 96.
x=\frac{7±\sqrt{145}}{2\times 3}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{7±\sqrt{145}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{145}+7}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{145}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 7 og \sqrt{145}.
x=\frac{7-\sqrt{145}}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{145}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{145} fra 7.
x=\frac{\sqrt{145}+7}{6} x=\frac{7-\sqrt{145}}{6}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-8-7x=0
Trekk fra 7x fra begge sider.
3x^{2}-7x=8
Legg til 8 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{3x^{2}-7x}{3}=\frac{8}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x=\frac{8}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}=\frac{8}{3}+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}
Del -\frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=\frac{8}{3}+\frac{49}{36}
Kvadrer -\frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=\frac{145}{36}
Legg sammen \frac{8}{3} og \frac{49}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}=\frac{145}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{145}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{6}=\frac{\sqrt{145}}{6} x-\frac{7}{6}=-\frac{\sqrt{145}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{145}+7}{6} x=\frac{7-\sqrt{145}}{6}
Legg til \frac{7}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}