Løs for x
x=-\frac{2}{3}\approx -0,666666667
x=3
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-7x-6=0
Trekk fra 6 fra begge sider.
a+b=-7 ab=3\left(-6\right)=-18
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-6. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-18 2,-9 3,-6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -18.
1-18=-17 2-9=-7 3-6=-3
Beregn summen for hvert par.
a=-9 b=2
Løsningen er paret som gir Summer -7.
\left(3x^{2}-9x\right)+\left(2x-6\right)
Skriv om 3x^{2}-7x-6 som \left(3x^{2}-9x\right)+\left(2x-6\right).
3x\left(x-3\right)+2\left(x-3\right)
Faktor ut 3x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(x-3\right)\left(3x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet x-3 ved å bruke den distributive lov.
x=3 x=-\frac{2}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-3=0 og 3x+2=0.
3x^{2}-7x=6
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}-7x-6=6-6
Trekk fra 6 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}-7x-6=0
Når du trekker fra 6 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\times 3\left(-6\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -7 for b og -6 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\times 3\left(-6\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-12\left(-6\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49+72}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -6.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{121}}{2\times 3}
Legg sammen 49 og 72.
x=\frac{-\left(-7\right)±11}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 121.
x=\frac{7±11}{2\times 3}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{7±11}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{18}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±11}{6} når ± er pluss. Legg sammen 7 og 11.
x=3
Del 18 på 6.
x=-\frac{4}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±11}{6} når ± er minus. Trekk fra 11 fra 7.
x=-\frac{2}{3}
Forkort brøken \frac{-4}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=3 x=-\frac{2}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-7x=6
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{3x^{2}-7x}{3}=\frac{6}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x=\frac{6}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x=2
Del 6 på 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}=2+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}
Del -\frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=2+\frac{49}{36}
Kvadrer -\frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=\frac{121}{36}
Legg sammen 2 og \frac{49}{36}.
\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}=\frac{121}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{121}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{6}=\frac{11}{6} x-\frac{7}{6}=-\frac{11}{6}
Forenkle.
x=3 x=-\frac{2}{3}
Legg til \frac{7}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}