Løs for x (complex solution)
x=\frac{7+\sqrt{11}i}{6}\approx 1,166666667+0,552770798i
x=\frac{-\sqrt{11}i+7}{6}\approx 1,166666667-0,552770798i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-7x+5=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{\left(-7\right)^{2}-4\times 3\times 5}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -7 for b og 5 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-4\times 3\times 5}}{2\times 3}
Kvadrer -7.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-12\times 5}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{49-60}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger 5.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{-11}}{2\times 3}
Legg sammen 49 og -60.
x=\frac{-\left(-7\right)±\sqrt{11}i}{2\times 3}
Ta kvadratroten av -11.
x=\frac{7±\sqrt{11}i}{2\times 3}
Det motsatte av -7 er 7.
x=\frac{7±\sqrt{11}i}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{7+\sqrt{11}i}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{11}i}{6} når ± er pluss. Legg sammen 7 og i\sqrt{11}.
x=\frac{-\sqrt{11}i+7}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{7±\sqrt{11}i}{6} når ± er minus. Trekk fra i\sqrt{11} fra 7.
x=\frac{7+\sqrt{11}i}{6} x=\frac{-\sqrt{11}i+7}{6}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-7x+5=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}-7x+5-5=-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}-7x=-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{3x^{2}-7x}{3}=-\frac{5}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x=-\frac{5}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}=-\frac{5}{3}+\left(-\frac{7}{6}\right)^{2}
Del -\frac{7}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{7}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{7}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=-\frac{5}{3}+\frac{49}{36}
Kvadrer -\frac{7}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}=-\frac{11}{36}
Legg sammen -\frac{5}{3} og \frac{49}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}=-\frac{11}{36}
Faktoriser x^{2}-\frac{7}{3}x+\frac{49}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{7}{6}\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{11}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{7}{6}=\frac{\sqrt{11}i}{6} x-\frac{7}{6}=-\frac{\sqrt{11}i}{6}
Forenkle.
x=\frac{7+\sqrt{11}i}{6} x=\frac{-\sqrt{11}i+7}{6}
Legg til \frac{7}{6} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}