Løs for x
x = -\frac{14}{3} = -4\frac{2}{3} \approx -4,666666667
x=4
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-56+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
3x^{2}+2x-56=0
Skriv polynomet på standardform ved å plassere leddene i rekkefølge fra høyeste til laveste potens.
a+b=2 ab=3\left(-56\right)=-168
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-56. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,168 -2,84 -3,56 -4,42 -6,28 -7,24 -8,21 -12,14
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -168.
-1+168=167 -2+84=82 -3+56=53 -4+42=38 -6+28=22 -7+24=17 -8+21=13 -12+14=2
Beregn summen for hvert par.
a=-12 b=14
Løsningen er paret som gir Summer 2.
\left(3x^{2}-12x\right)+\left(14x-56\right)
Skriv om 3x^{2}+2x-56 som \left(3x^{2}-12x\right)+\left(14x-56\right).
3x\left(x-4\right)+14\left(x-4\right)
Faktor ut 3x i den første og 14 i den andre gruppen.
\left(x-4\right)\left(3x+14\right)
Faktorer ut det felles leddet x-4 ved å bruke den distributive lov.
x=4 x=-\frac{14}{3}
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse x-4=0 og 3x+14=0.
3x^{2}-56+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
3x^{2}+2x-56=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 3\left(-56\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 2 for b og -56 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 3\left(-56\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-12\left(-56\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-2±\sqrt{4+672}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -56.
x=\frac{-2±\sqrt{676}}{2\times 3}
Legg sammen 4 og 672.
x=\frac{-2±26}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 676.
x=\frac{-2±26}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{24}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±26}{6} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 26.
x=4
Del 24 på 6.
x=-\frac{28}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±26}{6} når ± er minus. Trekk fra 26 fra -2.
x=-\frac{14}{3}
Forkort brøken \frac{-28}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=4 x=-\frac{14}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-56+2x=0
Legg til 2x på begge sider.
3x^{2}+2x=56
Legg til 56 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{3x^{2}+2x}{3}=\frac{56}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{2}{3}x=\frac{56}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{56}{3}+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}
Del \frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{56}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer \frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{169}{9}
Legg sammen \frac{56}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{169}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{169}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{3}=\frac{13}{3} x+\frac{1}{3}=-\frac{13}{3}
Forenkle.
x=4 x=-\frac{14}{3}
Trekk fra \frac{1}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}