Løs for x
x = \frac{\sqrt{109} + 1}{2} \approx 5,720153254
x=\frac{1-\sqrt{109}}{2}\approx -4,720153254
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-3x=81
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}-3x-81=81-81
Trekk fra 81 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}-3x-81=0
Når du trekker fra 81 fra seg selv har du 0 igjen.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 3\left(-81\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -3 for b og -81 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 3\left(-81\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-12\left(-81\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+972}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -81.
x=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{981}}{2\times 3}
Legg sammen 9 og 972.
x=\frac{-\left(-3\right)±3\sqrt{109}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 981.
x=\frac{3±3\sqrt{109}}{2\times 3}
Det motsatte av -3 er 3.
x=\frac{3±3\sqrt{109}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{3\sqrt{109}+3}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3\sqrt{109}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 3 og 3\sqrt{109}.
x=\frac{\sqrt{109}+1}{2}
Del 3+3\sqrt{109} på 6.
x=\frac{3-3\sqrt{109}}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{3±3\sqrt{109}}{6} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{109} fra 3.
x=\frac{1-\sqrt{109}}{2}
Del 3-3\sqrt{109} på 6.
x=\frac{\sqrt{109}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{109}}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-3x=81
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
\frac{3x^{2}-3x}{3}=\frac{81}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\left(-\frac{3}{3}\right)x=\frac{81}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-x=\frac{81}{3}
Del -3 på 3.
x^{2}-x=27
Del 81 på 3.
x^{2}-x+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=27+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=27+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-x+\frac{1}{4}=\frac{109}{4}
Legg sammen 27 og \frac{1}{4}.
\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{109}{4}
Faktoriser x^{2}-x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{109}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{109}}{2} x-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{109}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{109}+1}{2} x=\frac{1-\sqrt{109}}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}