Løs for x
x=-2
x = \frac{8}{3} = 2\frac{2}{3} \approx 2,666666667
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=-2 ab=3\left(-16\right)=-48
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-16. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
1,-48 2,-24 3,-16 4,-12 6,-8
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -48.
1-48=-47 2-24=-22 3-16=-13 4-12=-8 6-8=-2
Beregn summen for hvert par.
a=-8 b=6
Løsningen er paret som gir Summer -2.
\left(3x^{2}-8x\right)+\left(6x-16\right)
Skriv om 3x^{2}-2x-16 som \left(3x^{2}-8x\right)+\left(6x-16\right).
x\left(3x-8\right)+2\left(3x-8\right)
Faktor ut x i den første og 2 i den andre gruppen.
\left(3x-8\right)\left(x+2\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-8 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{8}{3} x=-2
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-8=0 og x+2=0.
3x^{2}-2x-16=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 3\left(-16\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -2 for b og -16 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 3\left(-16\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -2.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-12\left(-16\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+192}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -16.
x=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{196}}{2\times 3}
Legg sammen 4 og 192.
x=\frac{-\left(-2\right)±14}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 196.
x=\frac{2±14}{2\times 3}
Det motsatte av -2 er 2.
x=\frac{2±14}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{16}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±14}{6} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 14.
x=\frac{8}{3}
Forkort brøken \frac{16}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{12}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{2±14}{6} når ± er minus. Trekk fra 14 fra 2.
x=-2
Del -12 på 6.
x=\frac{8}{3} x=-2
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-2x-16=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}-2x-16-\left(-16\right)=-\left(-16\right)
Legg til 16 på begge sider av ligningen.
3x^{2}-2x=-\left(-16\right)
Når du trekker fra -16 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}-2x=16
Trekk fra -16 fra 0.
\frac{3x^{2}-2x}{3}=\frac{16}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}-\frac{2}{3}x=\frac{16}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{16}{3}+\left(-\frac{1}{3}\right)^{2}
Del -\frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{16}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer -\frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{49}{9}
Legg sammen \frac{16}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{49}{9}
Faktoriser x^{2}-\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{49}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{1}{3}=\frac{7}{3} x-\frac{1}{3}=-\frac{7}{3}
Forenkle.
x=\frac{8}{3} x=-2
Legg til \frac{1}{3} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}