Løs for x (complex solution)
x=\frac{\sqrt{21}i}{3}+2\approx 2+1,527525232i
x=-\frac{\sqrt{21}i}{3}+2\approx 2-1,527525232i
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}-12x+19=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{\left(-12\right)^{2}-4\times 3\times 19}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -12 for b og 19 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-4\times 3\times 19}}{2\times 3}
Kvadrer -12.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-12\times 19}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{144-228}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger 19.
x=\frac{-\left(-12\right)±\sqrt{-84}}{2\times 3}
Legg sammen 144 og -228.
x=\frac{-\left(-12\right)±2\sqrt{21}i}{2\times 3}
Ta kvadratroten av -84.
x=\frac{12±2\sqrt{21}i}{2\times 3}
Det motsatte av -12 er 12.
x=\frac{12±2\sqrt{21}i}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{12+2\sqrt{21}i}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±2\sqrt{21}i}{6} når ± er pluss. Legg sammen 12 og 2i\sqrt{21}.
x=\frac{\sqrt{21}i}{3}+2
Del 12+2i\sqrt{21} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{21}i+12}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{12±2\sqrt{21}i}{6} når ± er minus. Trekk fra 2i\sqrt{21} fra 12.
x=-\frac{\sqrt{21}i}{3}+2
Del 12-2i\sqrt{21} på 6.
x=\frac{\sqrt{21}i}{3}+2 x=-\frac{\sqrt{21}i}{3}+2
Ligningen er nå løst.
3x^{2}-12x+19=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}-12x+19-19=-19
Trekk fra 19 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}-12x=-19
Når du trekker fra 19 fra seg selv har du 0 igjen.
\frac{3x^{2}-12x}{3}=-\frac{19}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\left(-\frac{12}{3}\right)x=-\frac{19}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-4x=-\frac{19}{3}
Del -12 på 3.
x^{2}-4x+\left(-2\right)^{2}=-\frac{19}{3}+\left(-2\right)^{2}
Del -4, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -2. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -2 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-4x+4=-\frac{19}{3}+4
Kvadrer -2.
x^{2}-4x+4=-\frac{7}{3}
Legg sammen -\frac{19}{3} og 4.
\left(x-2\right)^{2}=-\frac{7}{3}
Faktoriser x^{2}-4x+4. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-2\right)^{2}}=\sqrt{-\frac{7}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-2=\frac{\sqrt{21}i}{3} x-2=-\frac{\sqrt{21}i}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{21}i}{3}+2 x=-\frac{\sqrt{21}i}{3}+2
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}