Løs for x
x = \frac{\sqrt{1405} - 1}{6} \approx 6,080554938
x=\frac{-\sqrt{1405}-1}{6}\approx -6,413888271
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+x+3=120
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}+x+3-120=120-120
Trekk fra 120 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}+x+3-120=0
Når du trekker fra 120 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+x-117=0
Trekk fra 120 fra 3.
x=\frac{-1±\sqrt{1^{2}-4\times 3\left(-117\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 1 for b og -117 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-1±\sqrt{1-4\times 3\left(-117\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 1.
x=\frac{-1±\sqrt{1-12\left(-117\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-1±\sqrt{1+1404}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -117.
x=\frac{-1±\sqrt{1405}}{2\times 3}
Legg sammen 1 og 1404.
x=\frac{-1±\sqrt{1405}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{1405}-1}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±\sqrt{1405}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -1 og \sqrt{1405}.
x=\frac{-\sqrt{1405}-1}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-1±\sqrt{1405}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{1405} fra -1.
x=\frac{\sqrt{1405}-1}{6} x=\frac{-\sqrt{1405}-1}{6}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+x+3=120
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+x+3-3=120-3
Trekk fra 3 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}+x=120-3
Når du trekker fra 3 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+x=117
Trekk fra 3 fra 120.
\frac{3x^{2}+x}{3}=\frac{117}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{1}{3}x=\frac{117}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{1}{3}x=39
Del 117 på 3.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}=39+\left(\frac{1}{6}\right)^{2}
Del \frac{1}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=39+\frac{1}{36}
Kvadrer \frac{1}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}=\frac{1405}{36}
Legg sammen 39 og \frac{1}{36}.
\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}=\frac{1405}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{1}{3}x+\frac{1}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{1405}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{6}=\frac{\sqrt{1405}}{6} x+\frac{1}{6}=-\frac{\sqrt{1405}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{1405}-1}{6} x=\frac{-\sqrt{1405}-1}{6}
Trekk fra \frac{1}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}