Løs for x
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1\approx 0,290994449
x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1\approx -2,290994449
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+6x-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-6±\sqrt{6^{2}-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 6 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-6±\sqrt{36-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 6.
x=\frac{-6±\sqrt{36-12\left(-2\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-6±\sqrt{36+24}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -2.
x=\frac{-6±\sqrt{60}}{2\times 3}
Legg sammen 36 og 24.
x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 60.
x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2\sqrt{15}-6}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -6 og 2\sqrt{15}.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -6+2\sqrt{15} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{15}-6}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-6±2\sqrt{15}}{6} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{15} fra -6.
x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Del -6-2\sqrt{15} på 6.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1 x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+6x-2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+6x-2-\left(-2\right)=-\left(-2\right)
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+6x=-\left(-2\right)
Når du trekker fra -2 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+6x=2
Trekk fra -2 fra 0.
\frac{3x^{2}+6x}{3}=\frac{2}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{6}{3}x=\frac{2}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+2x=\frac{2}{3}
Del 6 på 3.
x^{2}+2x+1^{2}=\frac{2}{3}+1^{2}
Del 2, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få 1. Deretter legger du til kvadrat firkanten av 1 på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+2x+1=\frac{2}{3}+1
Kvadrer 1.
x^{2}+2x+1=\frac{5}{3}
Legg sammen \frac{2}{3} og 1.
\left(x+1\right)^{2}=\frac{5}{3}
Faktoriser x^{2}+2x+1. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+1\right)^{2}}=\sqrt{\frac{5}{3}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+1=\frac{\sqrt{15}}{3} x+1=-\frac{\sqrt{15}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{15}}{3}-1 x=-\frac{\sqrt{15}}{3}-1
Trekk fra 1 fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}