Løs for x
x=\frac{\sqrt{7}-2}{3}\approx 0,215250437
x=\frac{-\sqrt{7}-2}{3}\approx -1,54858377
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+4x-1=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-4±\sqrt{4^{2}-4\times 3\left(-1\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 4 for b og -1 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-4±\sqrt{16-4\times 3\left(-1\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 4.
x=\frac{-4±\sqrt{16-12\left(-1\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-4±\sqrt{16+12}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -1.
x=\frac{-4±\sqrt{28}}{2\times 3}
Legg sammen 16 og 12.
x=\frac{-4±2\sqrt{7}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 28.
x=\frac{-4±2\sqrt{7}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2\sqrt{7}-4}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{7}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -4 og 2\sqrt{7}.
x=\frac{\sqrt{7}-2}{3}
Del -4+2\sqrt{7} på 6.
x=\frac{-2\sqrt{7}-4}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-4±2\sqrt{7}}{6} når ± er minus. Trekk fra 2\sqrt{7} fra -4.
x=\frac{-\sqrt{7}-2}{3}
Del -4-2\sqrt{7} på 6.
x=\frac{\sqrt{7}-2}{3} x=\frac{-\sqrt{7}-2}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+4x-1=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+4x-1-\left(-1\right)=-\left(-1\right)
Legg til 1 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+4x=-\left(-1\right)
Når du trekker fra -1 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+4x=1
Trekk fra -1 fra 0.
\frac{3x^{2}+4x}{3}=\frac{1}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{4}{3}x=\frac{1}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\left(\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{1}{3}+\left(\frac{2}{3}\right)^{2}
Del \frac{4}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{2}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{2}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=\frac{1}{3}+\frac{4}{9}
Kvadrer \frac{2}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}=\frac{7}{9}
Legg sammen \frac{1}{3} og \frac{4}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{2}{3}\right)^{2}=\frac{7}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{4}{3}x+\frac{4}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{2}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{7}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{2}{3}=\frac{\sqrt{7}}{3} x+\frac{2}{3}=-\frac{\sqrt{7}}{3}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{7}-2}{3} x=\frac{-\sqrt{7}-2}{3}
Trekk fra \frac{2}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}