Løs for x
x=\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}\approx 2,457427108
x=-\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}\approx 0,542572892
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+4-9x=0
Trekk fra 9x fra begge sider.
3x^{2}-9x+4=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{\left(-9\right)^{2}-4\times 3\times 4}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -9 for b og 4 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-4\times 3\times 4}}{2\times 3}
Kvadrer -9.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-12\times 4}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{81-48}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger 4.
x=\frac{-\left(-9\right)±\sqrt{33}}{2\times 3}
Legg sammen 81 og -48.
x=\frac{9±\sqrt{33}}{2\times 3}
Det motsatte av -9 er 9.
x=\frac{9±\sqrt{33}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{33}+9}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{9±\sqrt{33}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 9 og \sqrt{33}.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}
Del 9+\sqrt{33} på 6.
x=\frac{9-\sqrt{33}}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{9±\sqrt{33}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{33} fra 9.
x=-\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}
Del 9-\sqrt{33} på 6.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+4-9x=0
Trekk fra 9x fra begge sider.
3x^{2}-9x=-4
Trekk fra 4 fra begge sider. Hvilket som helst tall trukket fra null gir sin negasjon.
\frac{3x^{2}-9x}{3}=-\frac{4}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\left(-\frac{9}{3}\right)x=-\frac{4}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}-3x=-\frac{4}{3}
Del -9 på 3.
x^{2}-3x+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}=-\frac{4}{3}+\left(-\frac{3}{2}\right)^{2}
Del -3, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{3}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{3}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=-\frac{4}{3}+\frac{9}{4}
Kvadrer -\frac{3}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}-3x+\frac{9}{4}=\frac{11}{12}
Legg sammen -\frac{4}{3} og \frac{9}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}=\frac{11}{12}
Faktoriser x^{2}-3x+\frac{9}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x-\frac{3}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{11}{12}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x-\frac{3}{2}=\frac{\sqrt{33}}{6} x-\frac{3}{2}=-\frac{\sqrt{33}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2} x=-\frac{\sqrt{33}}{6}+\frac{3}{2}
Legg til \frac{3}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}