Løs for x
x=\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}\approx 0,457427108
x=-\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}\approx -1,457427108
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+3x-2=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-3±\sqrt{3^{2}-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 3 for b og -2 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-3±\sqrt{9-4\times 3\left(-2\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 3.
x=\frac{-3±\sqrt{9-12\left(-2\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-3±\sqrt{9+24}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -2.
x=\frac{-3±\sqrt{33}}{2\times 3}
Legg sammen 9 og 24.
x=\frac{-3±\sqrt{33}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{\sqrt{33}-3}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{33}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -3 og \sqrt{33}.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}
Del -3+\sqrt{33} på 6.
x=\frac{-\sqrt{33}-3}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-3±\sqrt{33}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{33} fra -3.
x=-\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}
Del -3-\sqrt{33} på 6.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+3x-2=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+3x-2-\left(-2\right)=-\left(-2\right)
Legg til 2 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+3x=-\left(-2\right)
Når du trekker fra -2 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+3x=2
Trekk fra -2 fra 0.
\frac{3x^{2}+3x}{3}=\frac{2}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{3}{3}x=\frac{2}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+x=\frac{2}{3}
Del 3 på 3.
x^{2}+x+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{2}{3}+\left(\frac{1}{2}\right)^{2}
Del 1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{2}{3}+\frac{1}{4}
Kvadrer \frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+x+\frac{1}{4}=\frac{11}{12}
Legg sammen \frac{2}{3} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{11}{12}
Faktoriser x^{2}+x+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{11}{12}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{33}}{6} x+\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{33}}{6}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2} x=-\frac{\sqrt{33}}{6}-\frac{1}{2}
Trekk fra \frac{1}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}