Løs for x
x=-8
x=\frac{1}{3}\approx 0,333333333
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
a+b=23 ab=3\left(-8\right)=-24
For å løse ligningen, faktorer du venstre side ved gruppering. Første, venstre side må skrives på nytt som 3x^{2}+ax+bx-8. Hvis du vil finne a og b, setter du opp et system som skal løses.
-1,24 -2,12 -3,8 -4,6
Siden ab er negativ, a og b har motsatt tegn. Siden a+b er positiv, har det positive tallet større absolutt verdi enn det negative. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -24.
-1+24=23 -2+12=10 -3+8=5 -4+6=2
Beregn summen for hvert par.
a=-1 b=24
Løsningen er paret som gir Summer 23.
\left(3x^{2}-x\right)+\left(24x-8\right)
Skriv om 3x^{2}+23x-8 som \left(3x^{2}-x\right)+\left(24x-8\right).
x\left(3x-1\right)+8\left(3x-1\right)
Faktor ut x i den første og 8 i den andre gruppen.
\left(3x-1\right)\left(x+8\right)
Faktorer ut det felles leddet 3x-1 ved å bruke den distributive lov.
x=\frac{1}{3} x=-8
Hvis du vil finne formel løsninger, kan du løse 3x-1=0 og x+8=0.
3x^{2}+23x-8=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-23±\sqrt{23^{2}-4\times 3\left(-8\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 23 for b og -8 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-23±\sqrt{529-4\times 3\left(-8\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 23.
x=\frac{-23±\sqrt{529-12\left(-8\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-23±\sqrt{529+96}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -8.
x=\frac{-23±\sqrt{625}}{2\times 3}
Legg sammen 529 og 96.
x=\frac{-23±25}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 625.
x=\frac{-23±25}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{2}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-23±25}{6} når ± er pluss. Legg sammen -23 og 25.
x=\frac{1}{3}
Forkort brøken \frac{2}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
x=-\frac{48}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-23±25}{6} når ± er minus. Trekk fra 25 fra -23.
x=-8
Del -48 på 6.
x=\frac{1}{3} x=-8
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+23x-8=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+23x-8-\left(-8\right)=-\left(-8\right)
Legg til 8 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+23x=-\left(-8\right)
Når du trekker fra -8 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+23x=8
Trekk fra -8 fra 0.
\frac{3x^{2}+23x}{3}=\frac{8}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{23}{3}x=\frac{8}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{23}{3}x+\left(\frac{23}{6}\right)^{2}=\frac{8}{3}+\left(\frac{23}{6}\right)^{2}
Del \frac{23}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{23}{6}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{23}{6} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{23}{3}x+\frac{529}{36}=\frac{8}{3}+\frac{529}{36}
Kvadrer \frac{23}{6} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{23}{3}x+\frac{529}{36}=\frac{625}{36}
Legg sammen \frac{8}{3} og \frac{529}{36} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{23}{6}\right)^{2}=\frac{625}{36}
Faktoriser x^{2}+\frac{23}{3}x+\frac{529}{36}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{23}{6}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{625}{36}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{23}{6}=\frac{25}{6} x+\frac{23}{6}=-\frac{25}{6}
Forenkle.
x=\frac{1}{3} x=-8
Trekk fra \frac{23}{6} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}