Løs for x
x = \frac{2 \sqrt{10} - 1}{3} \approx 1,774851773
x=\frac{-2\sqrt{10}-1}{3}\approx -2,44151844
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+2x+5=18
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
3x^{2}+2x+5-18=18-18
Trekk fra 18 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}+2x+5-18=0
Når du trekker fra 18 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+2x-13=0
Trekk fra 18 fra 5.
x=\frac{-2±\sqrt{2^{2}-4\times 3\left(-13\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 2 for b og -13 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-2±\sqrt{4-4\times 3\left(-13\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 2.
x=\frac{-2±\sqrt{4-12\left(-13\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-2±\sqrt{4+156}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -13.
x=\frac{-2±\sqrt{160}}{2\times 3}
Legg sammen 4 og 156.
x=\frac{-2±4\sqrt{10}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 160.
x=\frac{-2±4\sqrt{10}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{4\sqrt{10}-2}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4\sqrt{10}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -2 og 4\sqrt{10}.
x=\frac{2\sqrt{10}-1}{3}
Del -2+4\sqrt{10} på 6.
x=\frac{-4\sqrt{10}-2}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-2±4\sqrt{10}}{6} når ± er minus. Trekk fra 4\sqrt{10} fra -2.
x=\frac{-2\sqrt{10}-1}{3}
Del -2-4\sqrt{10} på 6.
x=\frac{2\sqrt{10}-1}{3} x=\frac{-2\sqrt{10}-1}{3}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+2x+5=18
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+2x+5-5=18-5
Trekk fra 5 fra begge sider av ligningen.
3x^{2}+2x=18-5
Når du trekker fra 5 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+2x=13
Trekk fra 5 fra 18.
\frac{3x^{2}+2x}{3}=\frac{13}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{2}{3}x=\frac{13}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{13}{3}+\left(\frac{1}{3}\right)^{2}
Del \frac{2}{3}, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{1}{3}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{1}{3} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{13}{3}+\frac{1}{9}
Kvadrer \frac{1}{3} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}=\frac{40}{9}
Legg sammen \frac{13}{3} og \frac{1}{9} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}=\frac{40}{9}
Faktoriser x^{2}+\frac{2}{3}x+\frac{1}{9}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{1}{3}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{40}{9}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{1}{3}=\frac{2\sqrt{10}}{3} x+\frac{1}{3}=-\frac{2\sqrt{10}}{3}
Forenkle.
x=\frac{2\sqrt{10}-1}{3} x=\frac{-2\sqrt{10}-1}{3}
Trekk fra \frac{1}{3} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}