Løs for x
x=\frac{\sqrt{41}-5}{2}\approx 0,701562119
x=\frac{-\sqrt{41}-5}{2}\approx -5,701562119
Graf
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3x^{2}+15x-12=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
x=\frac{-15±\sqrt{15^{2}-4\times 3\left(-12\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, 15 for b og -12 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
x=\frac{-15±\sqrt{225-4\times 3\left(-12\right)}}{2\times 3}
Kvadrer 15.
x=\frac{-15±\sqrt{225-12\left(-12\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
x=\frac{-15±\sqrt{225+144}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -12.
x=\frac{-15±\sqrt{369}}{2\times 3}
Legg sammen 225 og 144.
x=\frac{-15±3\sqrt{41}}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 369.
x=\frac{-15±3\sqrt{41}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
x=\frac{3\sqrt{41}-15}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-15±3\sqrt{41}}{6} når ± er pluss. Legg sammen -15 og 3\sqrt{41}.
x=\frac{\sqrt{41}-5}{2}
Del -15+3\sqrt{41} på 6.
x=\frac{-3\sqrt{41}-15}{6}
Nå kan du løse formelen x=\frac{-15±3\sqrt{41}}{6} når ± er minus. Trekk fra 3\sqrt{41} fra -15.
x=\frac{-\sqrt{41}-5}{2}
Del -15-3\sqrt{41} på 6.
x=\frac{\sqrt{41}-5}{2} x=\frac{-\sqrt{41}-5}{2}
Ligningen er nå løst.
3x^{2}+15x-12=0
Andregradsligninger som denne kan løses ved å fullføre kvadratet. For å kunne fullføre kvadratet, må ligningen først ha formen x^{2}+bx=c.
3x^{2}+15x-12-\left(-12\right)=-\left(-12\right)
Legg til 12 på begge sider av ligningen.
3x^{2}+15x=-\left(-12\right)
Når du trekker fra -12 fra seg selv har du 0 igjen.
3x^{2}+15x=12
Trekk fra -12 fra 0.
\frac{3x^{2}+15x}{3}=\frac{12}{3}
Del begge sidene på 3.
x^{2}+\frac{15}{3}x=\frac{12}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
x^{2}+5x=\frac{12}{3}
Del 15 på 3.
x^{2}+5x=4
Del 12 på 3.
x^{2}+5x+\left(\frac{5}{2}\right)^{2}=4+\left(\frac{5}{2}\right)^{2}
Del 5, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få \frac{5}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av \frac{5}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
x^{2}+5x+\frac{25}{4}=4+\frac{25}{4}
Kvadrer \frac{5}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
x^{2}+5x+\frac{25}{4}=\frac{41}{4}
Legg sammen 4 og \frac{25}{4}.
\left(x+\frac{5}{2}\right)^{2}=\frac{41}{4}
Faktoriser x^{2}+5x+\frac{25}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(x+\frac{5}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{41}{4}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
x+\frac{5}{2}=\frac{\sqrt{41}}{2} x+\frac{5}{2}=-\frac{\sqrt{41}}{2}
Forenkle.
x=\frac{\sqrt{41}-5}{2} x=\frac{-\sqrt{41}-5}{2}
Trekk fra \frac{5}{2} fra begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}