Løs for n
n=\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}\approx 2,640872096
n=-\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}\approx -1,640872096
Aksje
Kopiert til utklippstavle
3n^{2}-13-3n=0
Trekk fra 3n fra begge sider.
3n^{2}-3n-13=0
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
n=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{\left(-3\right)^{2}-4\times 3\left(-13\right)}}{2\times 3}
Denne ligningen er i standard form: ax^{2}+bx+c=0. Sett inn 3 for a, -3 for b og -13 for c i andregradsformelen, \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}.
n=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-4\times 3\left(-13\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -3.
n=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9-12\left(-13\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
n=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{9+156}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -13.
n=\frac{-\left(-3\right)±\sqrt{165}}{2\times 3}
Legg sammen 9 og 156.
n=\frac{3±\sqrt{165}}{2\times 3}
Det motsatte av -3 er 3.
n=\frac{3±\sqrt{165}}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
n=\frac{\sqrt{165}+3}{6}
Nå kan du løse formelen n=\frac{3±\sqrt{165}}{6} når ± er pluss. Legg sammen 3 og \sqrt{165}.
n=\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}
Del 3+\sqrt{165} på 6.
n=\frac{3-\sqrt{165}}{6}
Nå kan du løse formelen n=\frac{3±\sqrt{165}}{6} når ± er minus. Trekk fra \sqrt{165} fra 3.
n=-\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}
Del 3-\sqrt{165} på 6.
n=\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2} n=-\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}
Ligningen er nå løst.
3n^{2}-13-3n=0
Trekk fra 3n fra begge sider.
3n^{2}-3n=13
Legg til 13 på begge sider. Hvilket som helst tall pluss null gir seg selv.
\frac{3n^{2}-3n}{3}=\frac{13}{3}
Del begge sidene på 3.
n^{2}+\left(-\frac{3}{3}\right)n=\frac{13}{3}
Hvis du deler på 3, gjør du om gangingen med 3.
n^{2}-n=\frac{13}{3}
Del -3 på 3.
n^{2}-n+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{13}{3}+\left(-\frac{1}{2}\right)^{2}
Del -1, koeffisienten i x termen, etter 2 for å få -\frac{1}{2}. Deretter legger du til kvadrat firkanten av -\frac{1}{2} på begge sider av ligningen. Dette trinnet gjør venstre side av ligningen til en perfekt firkant.
n^{2}-n+\frac{1}{4}=\frac{13}{3}+\frac{1}{4}
Kvadrer -\frac{1}{2} ved å kvadrere både telleren og nevneren i brøken.
n^{2}-n+\frac{1}{4}=\frac{55}{12}
Legg sammen \frac{13}{3} og \frac{1}{4} ved å finne en fellesnevner og legge sammen tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
\left(n-\frac{1}{2}\right)^{2}=\frac{55}{12}
Faktoriser n^{2}-n+\frac{1}{4}. Generelt, når x^{2}+bx+c er et kvadrattall, kan det alltid faktoriseres som \left(x+\frac{b}{2}\right)^{2}.
\sqrt{\left(n-\frac{1}{2}\right)^{2}}=\sqrt{\frac{55}{12}}
Ta kvadratroten av begge sider av ligningen.
n-\frac{1}{2}=\frac{\sqrt{165}}{6} n-\frac{1}{2}=-\frac{\sqrt{165}}{6}
Forenkle.
n=\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2} n=-\frac{\sqrt{165}}{6}+\frac{1}{2}
Legg til \frac{1}{2} på begge sider av ligningen.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}