Faktoriser
\left(3b-5\right)\left(b+1\right)
Evaluer
\left(3b-5\right)\left(b+1\right)
Aksje
Kopiert til utklippstavle
p+q=-2 pq=3\left(-5\right)=-15
Faktor iser uttrykket ved å gruppere. Først må uttrykket omskrives som 3b^{2}+pb+qb-5. Hvis du vil finne p og q, setter du opp et system som skal løses.
1,-15 3,-5
Siden pq er negativ, p og q har motsatt tegn. Siden p+q er negativ, har negative tallet større absolutt verdi enn positiv. Vis alle slike hel talls par som gir produkt -15.
1-15=-14 3-5=-2
Beregn summen for hvert par.
p=-5 q=3
Løsningen er paret som gir Summer -2.
\left(3b^{2}-5b\right)+\left(3b-5\right)
Skriv om 3b^{2}-2b-5 som \left(3b^{2}-5b\right)+\left(3b-5\right).
b\left(3b-5\right)+3b-5
Faktorer ut b i 3b^{2}-5b.
\left(3b-5\right)\left(b+1\right)
Faktorer ut det felles leddet 3b-5 ved å bruke den distributive lov.
3b^{2}-2b-5=0
Kvadratisk ligning for polynom kan faktoriseres ved hjelp av transformasjonen ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right), der x_{1} og x_{2} er løsningene for den kvadratiske ligningen ax^{2}+bx+c=0.
b=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{\left(-2\right)^{2}-4\times 3\left(-5\right)}}{2\times 3}
Alle formler for skjemaet ax^{2}+bx+c=0 kan løses ved hjelp av den kvadratiske formelen: \frac{-b±\sqrt{b^{2}-4ac}}{2a}. Den kvadratiske formelen gir to løsninger, én når ± er addisjon og en når det er subtraksjon.
b=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-4\times 3\left(-5\right)}}{2\times 3}
Kvadrer -2.
b=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4-12\left(-5\right)}}{2\times 3}
Multipliser -4 ganger 3.
b=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{4+60}}{2\times 3}
Multipliser -12 ganger -5.
b=\frac{-\left(-2\right)±\sqrt{64}}{2\times 3}
Legg sammen 4 og 60.
b=\frac{-\left(-2\right)±8}{2\times 3}
Ta kvadratroten av 64.
b=\frac{2±8}{2\times 3}
Det motsatte av -2 er 2.
b=\frac{2±8}{6}
Multipliser 2 ganger 3.
b=\frac{10}{6}
Nå kan du løse formelen b=\frac{2±8}{6} når ± er pluss. Legg sammen 2 og 8.
b=\frac{5}{3}
Forkort brøken \frac{10}{6} til minste felles nevner ved å dele teller og nevner på 2.
b=-\frac{6}{6}
Nå kan du løse formelen b=\frac{2±8}{6} når ± er minus. Trekk fra 8 fra 2.
b=-1
Del -6 på 6.
3b^{2}-2b-5=3\left(b-\frac{5}{3}\right)\left(b-\left(-1\right)\right)
Faktoriser det opprinnelige uttrykket ved hjelp av ax^{2}+bx+c=a\left(x-x_{1}\right)\left(x-x_{2}\right). Erstatt \frac{5}{3} med x_{1} og -1 med x_{2}.
3b^{2}-2b-5=3\left(b-\frac{5}{3}\right)\left(b+1\right)
Forenkle alle uttrykkene i formelen fra p-\left(-q\right)til p+q.
3b^{2}-2b-5=3\times \frac{3b-5}{3}\left(b+1\right)
Trekk fra \frac{5}{3} fra b ved å finne en fellesnevner og trekke fra tellerne. Forkort deretter brøken om mulig.
3b^{2}-2b-5=\left(3b-5\right)\left(b+1\right)
Opphev den største felles faktoren 3 i 3 og 3.
Eksempler
Kvadratisk ligning
{ x } ^ { 2 } - 4 x - 5 = 0
Trigonometri
4 \sin \theta \cos \theta = 2 \sin \theta
Lineær ligning
y = 3x + 4
Aritmetikk
699 * 533
Matrise
\left[ \begin{array} { l l } { 2 } & { 3 } \\ { 5 } & { 4 } \end{array} \right] \left[ \begin{array} { l l l } { 2 } & { 0 } & { 3 } \\ { -1 } & { 1 } & { 5 } \end{array} \right]
Samtidig formel
\left. \begin{cases} { 8x+2y = 46 } \\ { 7x+3y = 47 } \end{cases} \right.
Differensiering
\frac { d } { d x } \frac { ( 3 x ^ { 2 } - 2 ) } { ( x - 5 ) }
Integrasjon
\int _ { 0 } ^ { 1 } x e ^ { - x ^ { 2 } } d x
Grenser
\lim _{x \rightarrow-3} \frac{x^{2}-9}{x^{2}+2 x-3}